Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner

1. Språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsing er særtrekk som er typiske for mennesker som biologisk art.
2. Evolusjonslæren går ut på at skapninger har utviklet seg over lang tid gjennom naturlig utvelgelse, det vil si at de skapningene som er best tilpasset miljøet vil overleve å føre sine gener videre.
3. Det er 70 000 år siden de første moderne menneskene vandret ut av Afrika.
4. Et jeger- og sankersamfunn kjennetegnes av at menneskene jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. De var nomader og flyttet seg rundt etter hvordan dyr, fugler og fisker forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige og hvordan været endret seg. Samfunnene kjennetegnes også av at de ikke hadde så mange barn, ettersom de var vanskelig å bære med seg mer enn et lite barn om gangen. I jeger- og sankersamfunnene var det vanlig å dele på maten, og ettersom det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det bare små sosiale forskjeller mellom folk.
5. Det første åkerbruket oppsto i det området som er kalt “Den fruktbare halvmåne” i Midtøsten.
6. Menneskene begynte å temme ville dyr fordi mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både melk og ull. Noen arter var også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Flere dyr ga også bedre tilgang på naturgjødsel og det var en fordel at husdyrene spiste mest gress og andre planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat.
7. Fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking var at man kunne produsere mer mat og med mer mat kunne holde liv i flere mennesker. Menneskene trengte heller ikke lenger å flytte, men kunne bli bofaste. Ulempene var derimot at folk var blitt så avhengige av noen få kornplanter at det var stor risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av gresshopper og andre insekter. Nærheten mellom husdyr og mennesker førte også til nye sykdommer. Skjelettundersøkeleser viser at folk i den første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde dårligere tenner og levde kortere enn før.
8. Med sivilisasjon mener man mer sammensatte samfunn. De hadde oppnådd en viss grad av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen var gått over i andre yrker. De første sivilisasjonene oppsto i Mesopotamia, dagens Irak, for ca. 5500 år siden.
9. De første skriftsystemene var bildeskrift der et tegn som oftest gjenga et ord. Skriftspråket ble brukt til å kommunisere og gjorde det lettere å holde store riker sammen gjennom felles administrasjon. Skriftspråket bidro også til kulturell samhørighet. Skriftspråket fikk også stor betydning for handel, gjennom at avtaler varelister, økonomiske oversikter kunne skrives ned. Menneskene kunne også kontrolleres i større grad gjennom skattelister, regnskap, oversikter over pliktarbeid og krigstjeneste og gjennom lover og religiøse tekster.
10. De viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt var at menneskene trengte felles regler og normer for å fungere sammen. Med flere mennesker oppsto også behovet for en sentralmakt som organiserte fellesoppgaver.
11. Økologiske forhold og rovdrift på fisk og vilt som førte til uår og hungersnød, og det at byene, med sine rikdommer, var et fristende angrepsmål for nomadegrupper, er forhold som har vært trukket fra, mår sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares.