søndag 22. april 2012

Kapittel 14: Imperialismens tidsalder


1. Imperialisme betyr at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
2. Militær og politisk ekspansjon, det vil si at en rekke land ble kolonisert og lagt under direkte europeisk herredømme, demografisk ekspansjon, det vil si at europeere utvandret til andre verdensdeler, økonomisk og teknisk ekspansjon, det vil si penger ble invester utenfor Europa der det blir utvunnet mineraler og dyrket landbruksvarer for eksport, og ekspansjon når det gjelder religion, kunnskap og ideologi, det vil for eksempel si misjonering og opprettelse av skoler, er noen sider ved den europeiske ekspansjonen.
3. Stormaktene delte Afrika mellom seg på en konferanse i Berlin ved årsskiftet 1884-85 slik at det ikke skulle bli krig mellom kolonimaktene. De tok ikke hensyn til etnisk eller kulturelle forhold eller områdenes historie.
4. Kakao, jordnøtter, kaffe, bomull, te og kaffe er varer som særlig ble hentet ut av Afrika under kolonitiden.
5. Det tjuende århundrets første folkemord fant sted i Namibia.
6. India ble kolonisert av Det britiske ostindiske kompaniet. De var egentlig et selskap med enerett på britisk handel med Asia, men skaffet seg etterhvert store militærstyrker som de først og fremst rekrutterte blant indere. Ved hjelp av bomullshandel skaffet de seg store inntekter som de brukte til å finansiere kriger mot de indiske statene. Ettersom Det britiske ostindiske kompaniet sto så nært den britiske staten, ble store deler av India i praksis britiske imperier.
7. India var viktig for britene først og fremst på grunn av råvarer som bomullshandel, i tillegg til blant annet krydder.
8. Misnøye med kolonistyret og med kristen misjonsvirksomhet lå til grunn for motstanden mot britisk kolonialisme i India.
9. Den første opiumskrigen brøt ut i 1839, den førte til at Kina måtte åpne en rekke havnebyer, gi fra seg Hong Kong og betale høye krigserstatninger i sølv.
10. At Kina nærmest ble en halvkoloni vil si at de hadde et slags selvstyre, men at engelskmennene bestemt svært mye og i realiteten hadde mye av makta.
11. Taiping-oppstanden i Kina var et opprør mot keiserriket som brøt ut i 1851. Opprøret resulterte i langvarige kriger, enorme materielle skader og tap av nærmere 30 millioner mennesker.
12. Grunnene til at utviklingen tok en annen retning i Japan enn i Kina er at Japan hadde et autoritært styre, som var besluttsomt og handlekraftig, de bygde ut industri, tok ikke opp lån i utlandet, lot ikke utlendinger investere noe særlig i Japan, og gjorde seg ikke på andre måter avhengige av andre land. Japan var også et lite land uten dype nasjonale eller religiøse skillelinjer som utlendinger kunne utnytte til å skape splittelse. Landet hadde også høyt utdanningsnivå, en utstrakt pengeøkonomi, og et omfattende veinett.
13. Noen hovedtrekk i latinamerikansk historie etter selvstendigheten er dominans fra europeere og opprør.
14. Måten europeiske land og USA gjorde seg gjeldene i Latin-Amerika var ved frihandelsimperialisme i landene, innvandring og at europeere overtok politikk og økonomi.

1 kommentar: