Kapittel 4: Middelalderen i Europa

1. Med leilending mener man en som leier jord fra en godseier, med hoveri mener man pliktarbeid på godseiernes marker, mens man med stavnsbånd mener forbudet bøndene hadde mot å forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse.
2. Kongens overhøyhet over de lokale jordeierne, og jordeiernes kontroll over bøndene utgjorde kjernen i føydalsamfunnet.
3. Den gresk-ortodokse kirken var annerledes organisert enn den romersk-katolske på den måten at patriarken i den gresk-ortodokse kirken var underlagt keiseren, mens paven i den romersk-katolske kirken spilte en selvstendig politisk rolle.
4. Grunnen til at det bysantinske riket ble svekket fra 1000-tallet var at de hele tiden måtte sloss mot muslimene i Lilleasia, slaverne på Balkan, mot germanske kongedømmet og pavedømmet i Italia, for å bevare stillingen. Det at den bysantinske keiseren måtte flytte østover til Nikea etter at korsfarerne okkuperte Konstantinopel fra 1204-1261, svekket riket varig.
5. Grunnen til at biskopen i Roma ble pave var at han mente at han var apostelen Peters etterfølger, ettersom Peter hadde vært byens første biskop. Biskopen gjorde derfor krav på å ha en særstilling, og gradvis ble han i Vest-Europa anerkjent som kirkens øverste leder. Roma-biskopen begynte å kalle seg pave, fra latinsk “papa”, som betyr far.
6. Grunnen til frankerne har fått en spesiell plass i middelalderen er at de erobret et enormt rike, som senere ble delt og la grunnlaget for landene Tyskland og Frankrike.
7. Investiturstriden handlet om hvem av keiseren og paven som hadde rett til å utnevne biskoper.
8. Hundreårskrigen bidro til å styrke statsmakten i Frankrike og England både fordi bruken av fotsoldater svekket krigeradelens makt, fordi den statlige sentraladministrasjonen ble bygd videre fir å kunne kreve inn skatter og føre krig, og fordi krigen skapte økte patriotisk stemninger.
9. Bakgrunnen for korstogene til Midtøsten var å befri byen fra muslimene slik at man beskyttet den og pilegrimene som reiste dit. Korstogenes virkning for Vest-Europa var at mange europeere fikk møte en verden som lå langt framme innenfor filosofi, vitenskap og teknologi, som vanningssystemer, vindmøller, papirproduksjon, og økt kjennskap til bomull og matvarer som sukker og pasta. Samlingen mot en felles fiende bidro også til at flere fikk styrket sin identitet som kristne europeere, noe som styrket pavekirken.
10. Svartedauen har blitt omtalt som “en katastrofal velgjører” er at den skapte rikelig med jord i forhold til folketallet og mangel på arbeidskraft, noe som svekket godseiernes posisjon og gjorde det vanskeligere å presse vanlige bønder til å gi fra seg store deler av avlingen. Dette førte til bedre leveforhold for vanlige folk. Dessuten førte mangelen på arbeidskraft til at det ble lønnsomt å satse på teknologiske nyvinninger som vannmøller, vindmøller og vannpumper og seilbåter tok mer over for båter med hundrevis av roere.

Kapittel 3: Norsk forhistorie

1. Det ble mulig for mennesker å bo i Norge rundt år 9000 f.Kr.
2. De første menneskene i Norge levde av sanking, fiske og fangst og var nomader. De levde i enkle boliger som skinntelt, torvhytter, eller under hellere, det vil si klippeframspringsom ga ly for regn og vind. Ettersom menneskene var jeger og sankere trengte de store områder for å klare seg og siden menneskene stadig var på vandring kunne ingen eie mer enn de kunne bære med seg. Derfor var det lite rom for sosiallagdeling.
3. De første sporene av jordbruk i Norge stammer fra ca. år 4000 f.Kr.
4. Bronsen praktiske nytte var at man kunne lage mer effektive redskaper som førte til økt spesialisering i jordbrukssamfunnet.
5. Et langhus er en større hustype som man i Norge begynte å bygge rundt 1500 år f.Kr. Husene kunne være opptil 25 meter lange og 8 meter brede og hadde stråtak og vegger av leirklint flettverk. I langhusene bodde det både mennesker og dyr, i hver sin ende.
6. Fordeler med jern i forhold til bronse er at jernmalm var lett å finne i norsk natur og kunne dermed i prinsippet utvinnes av alle som mestret teknikken. I tillegg var jernredskaper mer effektive enn bronseredskaper.
7. Grunnen til at tilgangen på jern kunne føre til befolkningsøkning er at tilgangen på jernredskaper jorde arbeidet på åkrene lettere og bidro til at avlingene økte. Dermed kunne jordbruket drives mer intensivt og gi livsgrunnlag for flere mennesker. I tillegg gjorde jernøkser det enklere å rydde unna skogen.
8. Gravhauger for mektige høvdinger er vitnesbyrd på økt sosial lagdeling i jernalderen.
9. Konsekvenser av nordmennenes kontakt med romerne var for eksempel mange nye varer, som våpen, vin og glass og at nordiske soldater som gjorde tjeneste i romerhæren fikk verdifull trening og kunnskap om krigføring og organisering. Dette førte til økt militarisering av samfunnet. Kontakten med romerne førte også til at romerske mål- og vektsystemer ble tatt i bruk, og den omfattende handelen kan ha ført til at nordboerne utviklet sitt eget skriftspråk etter romersk mønster, nemlig runealfabetet.

Kapittel 2: Den greske og romerske antikken

1. En bystat er en liten stat som består av en by, gjerne slått sammen av noen landsbyer.
2. Borgerne, som stort sett var jordeiende bønder, hadde innflytelse i den greske bystaten. Kvinner og sønner som ikke var gamle nok til å delta i krig kunne ikke være borgere. Innflyttere hadde heller ingen politiske rettigheter. Likevel hadde både borgere og innflyttere rett til å eie slaver. Slavene utgjorde en betydelig del av befolkningen i bystatene og var i utgangspunktet uten rettigheter i det hele tatt.
3. Et aristokrati er et elitestyrt samfunn (aristos = best, kratos = makt), mens et demokrati er et folkestyrt samfunn (demos = folk, kratos = makt).
4. Athen var en frivillig sammenslutning av et stort område. I Athen innførte man demokrati og utvidet man borgerrettighetene. Sparta derimot var et erobringsrike. I Sparta innførte man militær kontroll for å hindre opprør og man fortsatte å være styrt av et lite antall innflytelsesrike borgere.
5. Sokrates, Platon og Aristoteles hadde det til felles at de var greske filosofer.
6. Den hellenistiske kulturen ble kjennetegnet av at alle de nye, utviklet en fellesgresk kultur som var en sammensmeltning av orientalske og greske elementer. Den greske kulturen var dominerende og gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Den hellenistiske kulturen oppsto ved at Kong Filip av Makedonia benyttet kaoset i hellas til å ta makta over hele den greske halvøya. Han ble drept kort tid etterpå. Sønnen Aleksander samlet både grekere og makedonere til å angripe perserne. I løpet av en tiårsperiode la de hele perserriket under seg og da Aleksander den store døde strakk riket seg fra Indus i dagens Pakistan til Egypt. Aleksander den store hadde ingen klar etterfølger riket ble derfor delt i tre deler – Egypt, Syria, og Makedonia – under ledelse av makedonske generaler som etablerte seg som selvstendige konger. I disse rikene utviklet oppsto den hellenistiske kulturen.
7. Patrisierne, elitestanden, hadde størst makt i den romerske republikken.
8. En virkning av den romerske ekspansjonen er at riket ble så stort, med så mange store hærer langt borte fra Roma, at enkeltpersoner kunne bruke hæren mot Roma og tvinge fram egne krav. En annen virkning er at erobringene brakte med seg store rikdommer som førte til at soldatene kunne investere i jord. Stor tilstrømning av krigsfanger som ble solgt som slaver er også en virkning. Store sosiale forskjeller i Romerriket kom også med erobringene.
9. Patron-vesenet hadde den funksjon at mektige borgere kunne knytte til seg andre familier eller enkeltpersoner som klienter ved å hjelpe dem på forskjellig vis. Klientene på sin side forpliktet seg til å støtte hjelperen sin når han hadde behov for det, for eksempel ved valg. I et samfunn uten velferdsordninger fungerte familiebåndene og båndene mellom patron og klient som et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.
10. Romernes taktikk for å beholde kontrollen i det store riket var å vekselvis true og lokke med nye rettigheter slik at de kunne spille de forskjellige folkene ut mot hverandre. Denne splitt og hersk-taktikken fungerte godt.
11. Årsaken til at romerne ikke utviklet arbeidsbesparende maskiner kan være at romerne hadde god tilgang på slaver som kunne utføre det tunge jordbruksarbeidet for dem.
12. Kristendommen oppsto i det som er dagens Israel. Etter hvert ble den oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet fordi den fikk tilhengere også utenfor jødiske miljøer samtidig som de kristne ikke ville delta i felles romerske ritualer for de romerske gudene på grunn av budet om at “Du skal ikke ha andre guder enn meg”.
13. Av årsakene til Romerrikets fall skiller man mellom ytre og indre årsaker. De ytre årsakene var i hovedsak press fra andre folk og riker. De indre årsakene var blant annet misnøye med skattene og matmangel på grunn av klimaforverring og utarming av jorda.

Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner

1. Språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsing er særtrekk som er typiske for mennesker som biologisk art.
2. Evolusjonslæren går ut på at skapninger har utviklet seg over lang tid gjennom naturlig utvelgelse, det vil si at de skapningene som er best tilpasset miljøet vil overleve å føre sine gener videre.
3. Det er 70 000 år siden de første moderne menneskene vandret ut av Afrika.
4. Et jeger- og sankersamfunn kjennetegnes av at menneskene jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. De var nomader og flyttet seg rundt etter hvordan dyr, fugler og fisker forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige og hvordan været endret seg. Samfunnene kjennetegnes også av at de ikke hadde så mange barn, ettersom de var vanskelig å bære med seg mer enn et lite barn om gangen. I jeger- og sankersamfunnene var det vanlig å dele på maten, og ettersom det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det bare små sosiale forskjeller mellom folk.
5. Det første åkerbruket oppsto i det området som er kalt “Den fruktbare halvmåne” i Midtøsten.
6. Menneskene begynte å temme ville dyr fordi mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både melk og ull. Noen arter var også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Flere dyr ga også bedre tilgang på naturgjødsel og det var en fordel at husdyrene spiste mest gress og andre planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat.
7. Fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking var at man kunne produsere mer mat og med mer mat kunne holde liv i flere mennesker. Menneskene trengte heller ikke lenger å flytte, men kunne bli bofaste. Ulempene var derimot at folk var blitt så avhengige av noen få kornplanter at det var stor risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av gresshopper og andre insekter. Nærheten mellom husdyr og mennesker førte også til nye sykdommer. Skjelettundersøkeleser viser at folk i den første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde dårligere tenner og levde kortere enn før.
8. Med sivilisasjon mener man mer sammensatte samfunn. De hadde oppnådd en viss grad av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen var gått over i andre yrker. De første sivilisasjonene oppsto i Mesopotamia, dagens Irak, for ca. 5500 år siden.
9. De første skriftsystemene var bildeskrift der et tegn som oftest gjenga et ord. Skriftspråket ble brukt til å kommunisere og gjorde det lettere å holde store riker sammen gjennom felles administrasjon. Skriftspråket bidro også til kulturell samhørighet. Skriftspråket fikk også stor betydning for handel, gjennom at avtaler varelister, økonomiske oversikter kunne skrives ned. Menneskene kunne også kontrolleres i større grad gjennom skattelister, regnskap, oversikter over pliktarbeid og krigstjeneste og gjennom lover og religiøse tekster.
10. De viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt var at menneskene trengte felles regler og normer for å fungere sammen. Med flere mennesker oppsto også behovet for en sentralmakt som organiserte fellesoppgaver.
11. Økologiske forhold og rovdrift på fisk og vilt som førte til uår og hungersnød, og det at byene, med sine rikdommer, var et fristende angrepsmål for nomadegrupper, er forhold som har vært trukket fra, mår sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares.