Kapittel 2: Den greske og romerske antikken

1. En bystat er en liten stat som består av en by, gjerne slått sammen av noen landsbyer.
2. Borgerne, som stort sett var jordeiende bønder, hadde innflytelse i den greske bystaten. Kvinner og sønner som ikke var gamle nok til å delta i krig kunne ikke være borgere. Innflyttere hadde heller ingen politiske rettigheter. Likevel hadde både borgere og innflyttere rett til å eie slaver. Slavene utgjorde en betydelig del av befolkningen i bystatene og var i utgangspunktet uten rettigheter i det hele tatt.
3. Et aristokrati er et elitestyrt samfunn (aristos = best, kratos = makt), mens et demokrati er et folkestyrt samfunn (demos = folk, kratos = makt).
4. Athen var en frivillig sammenslutning av et stort område. I Athen innførte man demokrati og utvidet man borgerrettighetene. Sparta derimot var et erobringsrike. I Sparta innførte man militær kontroll for å hindre opprør og man fortsatte å være styrt av et lite antall innflytelsesrike borgere.
5. Sokrates, Platon og Aristoteles hadde det til felles at de var greske filosofer.
6. Den hellenistiske kulturen ble kjennetegnet av at alle de nye, utviklet en fellesgresk kultur som var en sammensmeltning av orientalske og greske elementer. Den greske kulturen var dominerende og gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Den hellenistiske kulturen oppsto ved at Kong Filip av Makedonia benyttet kaoset i hellas til å ta makta over hele den greske halvøya. Han ble drept kort tid etterpå. Sønnen Aleksander samlet både grekere og makedonere til å angripe perserne. I løpet av en tiårsperiode la de hele perserriket under seg og da Aleksander den store døde strakk riket seg fra Indus i dagens Pakistan til Egypt. Aleksander den store hadde ingen klar etterfølger riket ble derfor delt i tre deler – Egypt, Syria, og Makedonia – under ledelse av makedonske generaler som etablerte seg som selvstendige konger. I disse rikene utviklet oppsto den hellenistiske kulturen.
7. Patrisierne, elitestanden, hadde størst makt i den romerske republikken.
8. En virkning av den romerske ekspansjonen er at riket ble så stort, med så mange store hærer langt borte fra Roma, at enkeltpersoner kunne bruke hæren mot Roma og tvinge fram egne krav. En annen virkning er at erobringene brakte med seg store rikdommer som førte til at soldatene kunne investere i jord. Stor tilstrømning av krigsfanger som ble solgt som slaver er også en virkning. Store sosiale forskjeller i Romerriket kom også med erobringene.
9. Patron-vesenet hadde den funksjon at mektige borgere kunne knytte til seg andre familier eller enkeltpersoner som klienter ved å hjelpe dem på forskjellig vis. Klientene på sin side forpliktet seg til å støtte hjelperen sin når han hadde behov for det, for eksempel ved valg. I et samfunn uten velferdsordninger fungerte familiebåndene og båndene mellom patron og klient som et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.
10. Romernes taktikk for å beholde kontrollen i det store riket var å vekselvis true og lokke med nye rettigheter slik at de kunne spille de forskjellige folkene ut mot hverandre. Denne splitt og hersk-taktikken fungerte godt.
11. Årsaken til at romerne ikke utviklet arbeidsbesparende maskiner kan være at romerne hadde god tilgang på slaver som kunne utføre det tunge jordbruksarbeidet for dem.
12. Kristendommen oppsto i det som er dagens Israel. Etter hvert ble den oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet fordi den fikk tilhengere også utenfor jødiske miljøer samtidig som de kristne ikke ville delta i felles romerske ritualer for de romerske gudene på grunn av budet om at “Du skal ikke ha andre guder enn meg”.
13. Av årsakene til Romerrikets fall skiller man mellom ytre og indre årsaker. De ytre årsakene var i hovedsak press fra andre folk og riker. De indre årsakene var blant annet misnøye med skattene og matmangel på grunn av klimaforverring og utarming av jorda.