Kapittel 4: Middelalderen i Europa

1. Med leilending mener man en som leier jord fra en godseier, med hoveri mener man pliktarbeid på godseiernes marker, mens man med stavnsbånd mener forbudet bøndene hadde mot å forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse.
2. Kongens overhøyhet over de lokale jordeierne, og jordeiernes kontroll over bøndene utgjorde kjernen i føydalsamfunnet.
3. Den gresk-ortodokse kirken var annerledes organisert enn den romersk-katolske på den måten at patriarken i den gresk-ortodokse kirken var underlagt keiseren, mens paven i den romersk-katolske kirken spilte en selvstendig politisk rolle.
4. Grunnen til at det bysantinske riket ble svekket fra 1000-tallet var at de hele tiden måtte sloss mot muslimene i Lilleasia, slaverne på Balkan, mot germanske kongedømmet og pavedømmet i Italia, for å bevare stillingen. Det at den bysantinske keiseren måtte flytte østover til Nikea etter at korsfarerne okkuperte Konstantinopel fra 1204-1261, svekket riket varig.
5. Grunnen til at biskopen i Roma ble pave var at han mente at han var apostelen Peters etterfølger, ettersom Peter hadde vært byens første biskop. Biskopen gjorde derfor krav på å ha en særstilling, og gradvis ble han i Vest-Europa anerkjent som kirkens øverste leder. Roma-biskopen begynte å kalle seg pave, fra latinsk “papa”, som betyr far.
6. Grunnen til frankerne har fått en spesiell plass i middelalderen er at de erobret et enormt rike, som senere ble delt og la grunnlaget for landene Tyskland og Frankrike.
7. Investiturstriden handlet om hvem av keiseren og paven som hadde rett til å utnevne biskoper.
8. Hundreårskrigen bidro til å styrke statsmakten i Frankrike og England både fordi bruken av fotsoldater svekket krigeradelens makt, fordi den statlige sentraladministrasjonen ble bygd videre fir å kunne kreve inn skatter og føre krig, og fordi krigen skapte økte patriotisk stemninger.
9. Bakgrunnen for korstogene til Midtøsten var å befri byen fra muslimene slik at man beskyttet den og pilegrimene som reiste dit. Korstogenes virkning for Vest-Europa var at mange europeere fikk møte en verden som lå langt framme innenfor filosofi, vitenskap og teknologi, som vanningssystemer, vindmøller, papirproduksjon, og økt kjennskap til bomull og matvarer som sukker og pasta. Samlingen mot en felles fiende bidro også til at flere fikk styrket sin identitet som kristne europeere, noe som styrket pavekirken.
10. Svartedauen har blitt omtalt som “en katastrofal velgjører” er at den skapte rikelig med jord i forhold til folketallet og mangel på arbeidskraft, noe som svekket godseiernes posisjon og gjorde det vanskeligere å presse vanlige bønder til å gi fra seg store deler av avlingen. Dette førte til bedre leveforhold for vanlige folk. Dessuten førte mangelen på arbeidskraft til at det ble lønnsomt å satse på teknologiske nyvinninger som vannmøller, vindmøller og vannpumper og seilbåter tok mer over for båter med hundrevis av roere.