Kapittel 8: Oppdagelser, kolonier og slavehandel

1. Grunnen til at det var så viktig å finne sjøveien til India var at en slik direkte sjøvei ville gi økonomiske gevinster og uavhengighet av arabiske kjøpmenn som tidligere hadde kontrollert mesteparten av handelen. Grunnen til at Portugal og Spania var de første som kastet seg inn i dette kappløpet er at konkurransen mellom italienske handelsbyer, Portugal og Spania var blitt hardere. Portugal hadde fordel av sin geografiske beliggenhet, mens Spania kastet seg inn i kappløpet fordi det spanske kongeparet var i pengeknipe fordi det var så dyrt å føre kriger, samtidig som de var opptatt av å omvende verden til kristendommen.
2. Kristoffer Columbus ga den amerikanske urbefolkningen navnet indianere fordi han trodde han var kommet til India. Dermed ga han befolkningen navn etter stedet han trodde han var på.
3. Grunnen til at spanierne klarte å erobre de store rikene i Latin-Amerika på så kort tid er at de hadde våpen og dyr som var ukjente for indianerne, samtidig som europeerne brakte med seg sykdommer som drepte flere millioner mennesker.
4. Gull, sølv, sukker (opprinnelig fra Asia), mais, kaffe, bomull (opprinnelig fra Asia), kakao, potet, skvåsj, avokado, paprika, tomat og Ananas er metaller og landbruksvarer kolonimaktene hentet fra Latin-Amerika.
5. De viktigste kjennetegnene ved de latinamerikanske kolonisamfunnene er at det var et samfunn med mange forskjellige folkegrupper, religioner, kulturer og klasser. Øverst sto dem som var sendt ut av den spanske staten og kirken for å styre koloniene, deretter kreoler, det vil si hvite av spansk ætt født og hjemmehørende i koloniene, mestiser, deretter folk som var av blandet indiansk og spansk herkomst, deretter den indianske urbefolkningen og aller sist afrikanske slaver.
6. De fleste slavene som ble hentet fra Afrika havnet i Karibia. Dette har gjort at det i disse landene er en svært høy andel personer med vest-afrikansk opprinnelse og lav andel urbefolkning.
7. Måten koloniseringen av Nord-Amerika skiller seg fra koloniseringen av områdene lenger sør er at det ikke var organisert erobring med militære styrker, men en gradvis etablering av nybyggerkolonier. De tvang som regel ikke urbefolkningen til å arbeide for seg, men de fleste ble fordrevet eller utryddet.
8. Slavehandelen gjorde at befolkningen i Afrika sank betraktelig og at forskjellene mellom rik og fattig ble større.
9. Den atlantiske trekanthandelen gikk ut på at europeiske plantasjeeiere hentet afrikanske slaver til Nord- og Sør-Amerika for å dyrke sukkerrør, sukkeret ble fraktet til Europa, mens tøystoffer, kniver, jernredskaper og brennevin ble solgt av europeiske kjøpmenn i afrikanske havner. Asia ble også knyttet til dette blant annet ved at britiske skip hentet bomullstekstiler i Asia for videre salg i Afrika.
10. Den første jordomseilingen fant sted i 1519. Den førte med seg kunnskap om at det lot seg gjøre å seile rundt hele kloden og det ble mulig å tegne et verdenskart som viste nesten alle deler av verden.

Kapittel 7: Det nye Europa tar form

1. Grunnen til at handelen mellom europeiske land økte på 1400-tallet er at det var få og dårlige veier. Derfor ble mesteparten av handelsvarene fraktet med båter på store elver og langs kysten. Den økende skipstrafikken gjorde at områdene ved Middelhavet, Atlanterhavet, og Østersjøen ble bundet tettere sammen, slik at stadig større deler av Europa ble tilknyttet et sammenhengende marked.
2. Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London.
3. Ordet renessanse betyr gjenfødelse eller oppvåkning og viser til en fornyet interesse for alt som hørte til den greske og romerske antikken.
4. Det heliosentriske verdensbildet sier at jorda og de andre planetene går i bane rundt sola. Dette utfordret kirken fordi deres lære var det geosentriske verdensbildet, som har jorda i sentrum. Tanken på at menneskene, Guds ypperste skaperverk, ikke var i sentrum av universet utfordret kirken.
5. De viktigste grunnene til at Martin Luther brøt med pavekirken er at han mente at man kun kunne redde seg fra evig fortapelse ved å tro fullt og fast på Gud og at han var mot kirkens salg av avlatsbrev.
6. Det at det ble opprettet statskirker i de protestantiske landene vil si at kirken ble en del av staten slik at statsoverhodet, det vil si kongen, keiseren, fyrsten eller lignende, også var kirkens øverste leder.
7. Hegemoni betyr herredømme, mens maktbalanse betyr at det er likevekt i styrkeforholdet mellom ulike makter.
8. Den spanske arvefølgekrigen og sjuårskrigen markerte vendepunkter for Storbritannia fordi krigene gjorde dem til verdens ledende sjø- og kolonimakt.
9. Det Osmanske rike nådde sin største utstrekning på 1500-tallet. Da omfattet riket store områder i Asia, Europa og Nord-Afrika.
10. Grunnen til at Russland kunne fremstå som sentrum for den gresk-ortodokse kirken fra midten av 1400-tallet er at det Bysantinske riket brøt sammen etter at Osmanske styrker hadde inntatt Konstantinopel.
11. Enevelde er en styreform der all makt er samlet hos en person.
12. Med en moderne stat mener man en stat der all makt ligger hos staten og kun staten kan holde hær, politi, domstoler og fengselsvesen
13. Skatter, toll, utdeling av monopol og støtte til borgere som ville starte nye bedrifter er virkemidler som ble brukt i merkantilistisk økonomisk politikk.
14. Opplysningstida karakteriseres av en ny kritisk mentalitet der man krevde at herskerne måtte sørge for opplysning framgang for folket. Opplysningsfilosofene mente at fornuften, ikke religionen, måtte være rettesnor i alle tilværelsens forhold.
15. For de eneveldige statene betydde opplysningstida at herskerne ble opptatt av å støtte framgang på det vitenskapelige og teknologiske området, forbedre kommunikasjon og administrasjon og gi rom for en friere offentlig debatt ved å tillate en viss trykkefrihet. Rettsikkerheten ble også forbedret. I det opplyste eneveldet ønsket enkelte konger heller å framstå som framskrittets tilhengere enn som herskere innsatt av Gud.
16. Parlamentet seiret over kongemakten i maktkampen fordi kongen hadde prøvd å overkjøre de ledende samfunnsgruppene i et trosspørsmål.
17. Stemmerett for enkelte samfunnsgrupper og pressefrihet er rettigheter Englands borgere fikk i Bill of Rights (1689).

Kapittel 6: Vikingtid og middelalder i Norge

1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Den første fasen kjennetegnes av at mindre grupper utforsket kystene i Europa og foretok strandhugg, det vil si spredte angrep med raske overfall før de forsvant igjen. Den andre fasen kjennetegnes av at større, organiserte vikinghærer erobret land. Den tredje fasen kjennetegnes av at vikingene begynte å bosette seg i fast erobrede områder. Den fjerde fasen kjennetegnes av nordiske konger selv ledet vikingtoktene for å erobre land og kreve tronen, ikke for å plyndre.
2. Med indre ekspansjon mener man at det stadig ble ryddet nye gårder på grunn av økning i folketallet, slik at det ble trangt om plassen. Med ytre ekspansjon mener man at riket ble større på grunn av erobring av land.
3. Økende folketall, jordmangel, utviklingen av vikingskipet, og den krigerske mentaliteten den norrøne mytologien ga, er noen av årsakene til at vikingene dro ut.
4. I begrepet rikssamling legger vi at store deler av landet ble samlet under én konge.
5. Grunnen til at Olav den hellige blir regnet som den fremste kristningskongen er først og fremst fordi hans død skapte historier som overbeviste stadig fler om hans guddommelighet.
6. For folk flest betydde det at Norge ble kristnet at det religiøse livet ble helt forandret, at de måtte overholde kirkens bestemmelser om faste, at barn måtte døpes, at folk ikke skulle arbeide på søndager, og at kirken anbefalte bønder til å frigi sine treller.
7. De viktigste årsakene til borgerkrigene på 1100-tallet var at det var få faste regler for hvem som skulle bli konge og at det var færre muligheter til å vinne rikdom og gull utenlands.
8. Kroningen i 1163 var en viktig begivenhet fordi det var starten på en ny tronfølgerlov som fastsatte enekongedømme: Eldste kongesønn fikk fortrinnsrett til tronen gjennom arv og kunne ikke regjere sammen med andre.
9. Grunnen til at uttrykket storhetstid blir brukt om Norge på 1200-tallet er at Norge sto som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtida, og som mange så tilbake på med beundring i ettertid.
10. Bondesamfunnet var en viktig forutsetning for en sterk stat fordi de bidro til militærmakten ved å utgjøre leidangsflåten og ikke minst ved at de gjennom skatter og avgifter la det økonomiske grunnlaget for storhetstida.
11. At kirken hadde makt over folks dagligliv ved å ha en rekke regler, at de kunne dømme i saker som angikk kirkens lære, at de hadde en sterk organisasjon og stor økonomisk makt blant annet som en følge av kirkeskatten, tiende, lå til grunn for kirkens maktposisjon.
12. Med at det norske samfunnet ikke var føydalt, men hadde føydale trekk mener man at det norske samfunnet og føydalsamfunnet hadde likhetstrekk som at hirden la ned troskapsed til kongen og fikk tildelt jordegods. Likevel skilte det norske samfunnet og føydalsamfunnet seg fra hverandre blant annet ved at hæren ikke var en adelshær av ryttere, at bøndene i Norge var frie og at godseierne ikke kunne dømme sine bønder.
13. Handel, og at kongemakt og kirke sentraliserte seg er forhold som førte til bydannelser i Norge.
14. Grunnen til at vi kan vite noe om hvor mange som døde under svartedauden er at man vet omtrent hvor stor andel av gårdene ble liggende øde.
15. Kalmarunionen var en union mellom Norge, Sverige og Danmark.

Kapittel 5: Asia og Midtøsten i middelalderen

1.      Det første kinesiske keiserdømmet ble opprettet i år 221 f.Kr.

2.      De viktigste grunnene til at Kina var et samlet rike mesteparten av den perioden som dekkes i dette kapitlet er at de hadde en sterk sentralmakt med en stor hær. De fikk en sterk sentralmakt ved at de som ledet landet fikk sine stillinger på grunn av dyktighet, kunnskap og eksamener og ikke ved arv.

3.      Kina klarte å produsere nok mat til en voksende befolkning blant annet ved å utvikle nye rissorter som klarte seg bedre i tørke og modnet fortere slik at det kunne høstes to avlinger i året. Staten ga også støtte for å gjøre det lettere for småbønder å kjøpe såkorn og jernploger.

4.       Silke, porselen og te er noen av de viktigste handelsvarene som kineserne eksporterte til andre land.

5.      Hensiktene med de kinesiske flåteferdene var å vise at ingen kunne måle seg med Kina i makt og storhet. Flåteferdene gikk til steder som Vietnam, Thailand, Indonesia, Sri Lanka, India, Kenya, Tanzania og havner ved Middelhavet.

6.      Grunnen til at den kinesiske keiseren ga ordre om å stanse flåteferdene i 1430-årene er at mange ved hoffet mente at det var viktigere å bruke penger og arbeidskraft på å styrke jordbruket, som både sørget for mat og skatteinntekter til staten. Dessuten mente de at det var viktigere å forberede seg på angrep fra sentralasiatiske rytterfolk som mongolene.

7.      Hele Sentral-Asia, det nordlige Kina, store deler av India, Tibet, Afghanistan, Tyrkia, store deler av Russland, Ungarn, Polen og deler av Østerrike ble underlagt mongolenes herredømme.

8.      At islam er en monoteistisk religion innebærer at de kun tror på én gud.

9.      Muhammads ferd fra Mekka til Medina markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen.

10.  At Muhammad skapte et arabisk felleskap både ved å bruke religiøs omvendelse og militære erobringer, at felles ritualer og bønner skapte samhold, det at mange arabere avga et hellig løfte om å kjempe for at alle mennesker skal underkaste seg Allah, tanken på rikdommer og jordeiendommer i krigsutbytte, og det at misnøye med tunge skatter gjorde at folk mange steder ønsket nye herskere velkommen er noen av årsakene til at islam så raskt ble spredt til så store deler av verden.

11.  En kalif er den øverste den øverste islamske lederen. Kalif betyr etterfølger eller stedfortreder. Den varige konsekvensen av striden om hvem som kunne velges til kalif er det endelige bruddet mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene.

12.  Betydningen islam hadde for de vitenskapelige framstegene under Abbasid-kalifatet er at religionen skapte møteplasser, som Bagdad og Kairo, der folk fra mage kulturer møttes og utvekslet kunnskap.

13.  De viktigste grunnene til at det islamske storriket gikk under på 1200-tallet er at det ble vanskelig å styre et så mangfoldig og vidstrakt rike, misnøye med skatter, opprør, angrep fra tyrkiske inntrengere, europeiske korstog og rytterfolk fra Mongolia.

14.  Det Indiahavet var velegnet for sjøtransport, arabisk språk og samme standard for mål, vekt og mynt bidro til å fremme handelen rundt Indiahavet.