Kapittel 7: Det nye Europa tar form

1. Grunnen til at handelen mellom europeiske land økte på 1400-tallet er at det var få og dårlige veier. Derfor ble mesteparten av handelsvarene fraktet med båter på store elver og langs kysten. Den økende skipstrafikken gjorde at områdene ved Middelhavet, Atlanterhavet, og Østersjøen ble bundet tettere sammen, slik at stadig større deler av Europa ble tilknyttet et sammenhengende marked.
2. Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London.
3. Ordet renessanse betyr gjenfødelse eller oppvåkning og viser til en fornyet interesse for alt som hørte til den greske og romerske antikken.
4. Det heliosentriske verdensbildet sier at jorda og de andre planetene går i bane rundt sola. Dette utfordret kirken fordi deres lære var det geosentriske verdensbildet, som har jorda i sentrum. Tanken på at menneskene, Guds ypperste skaperverk, ikke var i sentrum av universet utfordret kirken.
5. De viktigste grunnene til at Martin Luther brøt med pavekirken er at han mente at man kun kunne redde seg fra evig fortapelse ved å tro fullt og fast på Gud og at han var mot kirkens salg av avlatsbrev.
6. Det at det ble opprettet statskirker i de protestantiske landene vil si at kirken ble en del av staten slik at statsoverhodet, det vil si kongen, keiseren, fyrsten eller lignende, også var kirkens øverste leder.
7. Hegemoni betyr herredømme, mens maktbalanse betyr at det er likevekt i styrkeforholdet mellom ulike makter.
8. Den spanske arvefølgekrigen og sjuårskrigen markerte vendepunkter for Storbritannia fordi krigene gjorde dem til verdens ledende sjø- og kolonimakt.
9. Det Osmanske rike nådde sin største utstrekning på 1500-tallet. Da omfattet riket store områder i Asia, Europa og Nord-Afrika.
10. Grunnen til at Russland kunne fremstå som sentrum for den gresk-ortodokse kirken fra midten av 1400-tallet er at det Bysantinske riket brøt sammen etter at Osmanske styrker hadde inntatt Konstantinopel.
11. Enevelde er en styreform der all makt er samlet hos en person.
12. Med en moderne stat mener man en stat der all makt ligger hos staten og kun staten kan holde hær, politi, domstoler og fengselsvesen
13. Skatter, toll, utdeling av monopol og støtte til borgere som ville starte nye bedrifter er virkemidler som ble brukt i merkantilistisk økonomisk politikk.
14. Opplysningstida karakteriseres av en ny kritisk mentalitet der man krevde at herskerne måtte sørge for opplysning framgang for folket. Opplysningsfilosofene mente at fornuften, ikke religionen, måtte være rettesnor i alle tilværelsens forhold.
15. For de eneveldige statene betydde opplysningstida at herskerne ble opptatt av å støtte framgang på det vitenskapelige og teknologiske området, forbedre kommunikasjon og administrasjon og gi rom for en friere offentlig debatt ved å tillate en viss trykkefrihet. Rettsikkerheten ble også forbedret. I det opplyste eneveldet ønsket enkelte konger heller å framstå som framskrittets tilhengere enn som herskere innsatt av Gud.
16. Parlamentet seiret over kongemakten i maktkampen fordi kongen hadde prøvd å overkjøre de ledende samfunnsgruppene i et trosspørsmål.
17. Stemmerett for enkelte samfunnsgrupper og pressefrihet er rettigheter Englands borgere fikk i Bill of Rights (1689).