Kapittel 22: Velferd og mangfold

1. Grunnen til at man mente at det var nødvendig med rasjonering av varer etter krigen var at det fortsatt var varemangel. Med rasjonering ville regjeringen sikre at varene ble noenlunde jevnt fordelt og at landets ressurser ble brukt fornuftig, til husbygging og gjenreisning av næringslivet og ikke til luksusvarer.
2. Noen eksempler på endringer i industri og næringsliv i 1950- og 1960-årene er mekanisering i primærnæringene, lønnsvekst, større vareutvalg, introduksjon av plastikk, stigende tall på antall biler og utbygging av veier.
3. En drabantby er bymessig bebyggelse i utkanten av en større by. Grunnen til at det vokste fram mange slike områder i dette tidsrommet er at det måtte skaffes boliger til alle innflytterne til byene, spesielt Oslo.
4. Oljevirksomheten har hatt enorm betydning for norsk økonomi. Det har skapt mange nye arbeidsplasser, og gitt store inntekter til staten. Inntektene har også blitt brukt til å motvirke svake konjunkturer.
5. Grunnen til at det ble skapt så mange nye arbeidsplasser i offentlig sektor etter 1970 er utbyggingen av velferdsstaten. Dette førte til langt flere ansatte i stat, fylkeskommuner og kommuner.
6. Grunnlaget for at det vokste fram en egen ungdomskultur i 1950-årene er at skolesystemet ble bygd ut og flere unge gikk på skole lenger, samtidig som velstanden økte. Ungdomskulturen var også svært preget av USAs ungdomskultur.
7. Grunnlaget for at man kan si at Norge var et homogent samfunn i 1950- og 60-årene er at det var få etniske minoriteter og de som var ble utsatt for en hardhendt fornorskingspolitikk. Også mediesamfunnet var svært ensartet i disse årene.
8. De ulike måtene det har kommet innvandrere til Norge på etter 1970 er ved å søke asyl og ved familiegjenforening.
9. At unge par flytter sammen uten å gifte seg, får barn utenfor ekteskapet, at gifte kvinner søker arbeid, at barn går i barnehage, at fedre har økt samvær med barna, at antall skilsmisser økte, og økt aksept for homofili er eksempler på hvordan familiemønsteret har endret seg i perioden 1970-2000.
10. Grunnen til at vi kaller perioden etter 1945 for Gerhardsen-epoken er at Einar Gerhardsen var statsminister i til sammen 16 år mellom 1945 og 1965. Han har fått mye av æren for oppbyggingen av velferdsstaten og han blir landsfaderen.
11. Bakgrunnen for at Sosialistisk Folkeparti ble stiftet er at en fraksjon i Arbeiderpartiet var motstandere av Nato.
12. Kings Bay-saken var en gruveulykke på Svalbard i november 1962, der 21 mennesker mistet livet. Opposisjonen anklaget regjeringen for ikke å ha sørget for tilstrekkelig sikkerhet i gruva og hevdet i tillegg at regjeringen ikke hadde informert Stortinget godt nok om omstendighetene rundt ulykken. Konsekvensene denne saken fikk var at Arbeiderpartiet fikk seg en knekk og aldri gjenvant en så dominerende posisjon som de hadde hatt, selv om de fortsatte å prege norsk politikk. De borgerlige partiene viste også at de kunne samarbeide.
13. Hovedgrunnene til at Norge ble med i Nato var at vi var får små og svake til å stå alene. Vi hadde hatt gode forbindelser med Vest-Europa, spesielt Storbritannia og vi tok i mot Marshallhjelp i 1947.
14. Den nye kvinnebevegelsen kjempet for kvinnefrigjøring og likestilling og mot kvinneundertrykkelse, seksuell undertrykking, og pornografi. Den oppnådde at likestillingsloven og loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 og at et likestillingsombud ble opprettet.
15. Grunnen til at vi kan si at samene har fått styrket stilling i tiårene etter 1970 er de har fått økt oppmerksomhet, sitt eget sameting og en egen samisk høyskole.
16. Noen utrykk for nyliberalistisk politikk i Norge er høyrebølgen, jappetid, dannelsen av Fremskrittspartiet og friere markedskrefter.
17. De viktigste årsakene til at det i både 1972 og 1994 var flertall mot norsk medlemskap i EF/EU er økonomiske hensyn for jordbruk og fiske, at EU er topptungt og byråkratisk, at vi har sikret velferd og ikke minst den nasjonale selvråderetten.
18. De viktigste forholdene som har preget norsk utenrikspolitikk i perioden fra 1970 og fram til i dag er havrettsspørsmål, på grunn av oljevirksomheten og fiskerinæringen, bistands- og fredsarbeid.

Kapittel 21: Frigjøring og utvikling i den tredje verden

1. De viktigste grunnene til avkolonisering var at de europeiske stormaktene sto svekket tilbake etter andre verdenskrig. I tillegg hadde krigens og nazismens råskap knust mange europeeres forestilling om å være et “opphøyd” folkeslag med rett til å herske over alle andre. I Atlanterhavserklæringen i 1941 het det dessuten at krigen ble ført for å framme demokratiet i verden og for at alle land skulle ha rett til nasjonalt selvstyre. En annen faktor var at Sovjetunionen og USA begge oppmuntret til avkolonisering. Folkets kamp for frihet hadde også stor betydning for avkoloniseringen.
2. De viktigste årsakene til konflikter i Afrika etter avkoloniseringen er de kunstige grensene kolonimaktene hadde trukket opp, kamp om olje og andre mineralressurser og kamp for demokrati.
3. Det sørafrikanske apartheidsyret gikk ut på at det hvite mindretallet holder resten av befolkningen utenfor all økonomisk og politisk makt. Årsakene til at apartheidstyret ble avskaffet er opprør fra befolkningen, og økonomiske sanksjoner av regimet fra store deler av resten av verden.
4. Grunnen til at India ble delt ved selvstendigheten i 1947 er at befolkningen var delt av hinduer og muslimer. Mange mente at India egentlig besto av to nasjoner med forskjellig religion, historie og kultur. Konsekvensene delingen fikk var krig o masseflyttinger. Over én million mennesker ble drept, mens rundt 15 millioner brøt opp eller ble fordrevet fra hjemmene sine. Senere har det blitt flere kriger mellom landene og begge land har blitt atommakter.
5. Kommunistpartiet i Kina kom til makten etter en blodig borgerkrig der nasjonalistpartiet tapte for kommunistene på tross av nasjonalistene ble støttet av USA. I oktober 1949 rykket revolusjonsstyrkene inn i Beijing, der Mao Zedong kunne utrope Den kinesiske folkerepublikken.
6. At jord ble overført fra storbønder til fattigfolk som ble samlet i kollektivbruk og satsning på industri, utdanning, helsestell og kvinnenes levekår er sosiale framsteg som ble gjort i Kina etter revolusjonen.
7. Grunnen til at “det store spranget” i Kina ble en katastrofe er at ingen ville innrømme at planen slo feil, noe som førte til feilrapportering. Samtidig ble Kina rammet av oversvømmelser i sør og tørke i nord.
8. Det ble innledet en del forandringer i Kina etter Mao Zedongs død. Det ble åpnet for markedsøkonomi og privat eiendomsrett til jord, samtidig som utenlandske industriselskaper ble ønsket velkommen.
9. Cuba skiller seg ut i Latin-Amerika ved at de, i motsetning til de fleste andre latinamerikanske land ikke innførte kapitalistisk økonomi, men derimot knytet bånd til Sovjetunionen. Cuba skilte seg også ut med gratis skolegang, helsestell for alle, lav spedbarnsdødelighet og høy levealder.
10. Bakgrunnen for demokratiseringen i de fleste latinamerikanske land fra 1980-årene var sosial misnøye etter økonomisk nedgang, og motstand mot brutal undertrykking.
11. Rollen oljeressursene har spilt i Midtøsten er at det har ført til økonomisk vekst, men også en rekke kriger og konflikter, som vesten, spesielt USA, har engasjert seg sterkt i.
12. Bakgrunnen for opprettelsen av staten Israel var jødisk innvandring til Palestina, som var i samsvar om tanken om Palestina som et eget jødisk hjemland. Etter Nazi-Tysklands folkemord på jødene ble denne ideen forsterket. Grunnen til at opprettelsen av staten Israel vakte så sterke reaksjoner blant palestiner og i arabiske land er at den palestinske lokalbefolkningen også kjempet for en selvstendig stat og derfor motsa seg å bli fratatt områder de oppfattet som sine.
13. Høyere råvarepriser, fjerning av høye tollmurer, bedre adgang til moderne teknologi, mer utviklingshjelp, billigere lån og økt innflytelse i Verdensbanken og IMF var viktige krav i kampen for en ny verdensordning i 1970-årene. De færreste av kravene ble oppfylt og forskjellene i verdenssamfunnet har økt.
14. Grunnen til at mange land i Afrika og Latin-Amerika ble rammet av gjeldskrise i 1980-årene er at råvareprisene sank og mange land måtte betale mer i renter og avdrag enn de mottok i bistand.
15. Med det “asiatiske mirakelet” mener man at mange land i Asia opplevde rask vekst fra 1960-årene. I første omgang satset de på å beskytte sitt eget næringsliv mot utenlandsk konkurranse, mens de i neste omgang satset på et eksport til utlandet.

Kapittel 20: Øst og Vest

1. Formålet med opprettelsen av FN var å skape en verden uten kriger og konflikter. Stormaktene fikk vetorett i FN og kan dermed stoppe et hvert vedtak de er uenige i.
2. Nato og Warszawa-pakten var militærallianser som ble opprettet under den kalde krigen. Etter den kalde krigen ble Warszawapakten oppløst, mens Nato fortsatt eksisterer.
3. Koreakrigen brøt ut på grunn av at Sovjetunionen og USA rykket inn fra hver sin side under andre verdenskrig. Amerikanerne overførte makten i sør til en regjering som støttet seg på høyere offiserer og rike godseiere, mens Sovjetunionen satte inn kommunistisk styre i nord. I juni 1950 angrep nordkoreanerne Sør-Korea. Koreakrigen endte med at Korea fortsatte å være delt i to land: Nord-Korea og Sør-Korea.
4. Cubakrisen gjorde at supermaktene for alvor forsto risikoen ved å bruke kjernefysiske våpen. Dette førte til at det ble gjennomført enkelte tiltak for å fremme avspenningen.
5. Med terrorbalanse mener man maktbalanse som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens gjengjeldelseskraft.
6. Bakgrunnen for Vietnamkrigen var at Vietnam i 1954 ble delt på midten. Den nordlige delen ble styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet, mens USA støttet et korrupt diktatur i sør. I den sørlige delen sto forskjellige politiske retninger mot hverandre, og en opprørsbevegelse blant fattige bønder ble støttet av Nord-Vietnam. Ettersom USA støttet regjeringen, ble det krig mellom USA og Nord-Vietnam, som altså støttet opprørerne.
7. Virkningene Sovjetunionens invasjon i Afghanistan fikk var at mulighetene for avspenning ble mindre, over en million menneskeliv gikk tapt og fem millioner flyktet over grensene til Iran og Pakistan.
8. Årsakene til at det var vekst og politisk stabilitet i de fleste vestlige land i perioden 1945-75 var lav oljepris, vekst gjennom gjenreisning etter krigens ødeleggelser, Marshallplanen, stabile valutaforhold, lav arbeidsløshet, høyere andel kvinner i arbeid og keynesianisme
9. Med begrepet velferdsstat mener man en stat som styres ut fra det syn at myndighetene har ansvar for alle borgernes sosiale velferd. Med forbrukersamfunn mener man et samfunn med høyt forbruk per innbygger.
10. Konsekvensene den økonomiske veksten har fått for natur og miljø er høyere utslipp av CO2 og andre klimagasser og mer press på naturressursene.
11. De viktigste årsakene til det samarbeidet som etter hvert har utviklet seg til EU var at man ønsket å skape sikkerhet, fred og frihandel mellom statene.
12. USA kan ikke kalles en smeltedigel i særlig høy grad. Forskjellene på de ulike gruppene i USA er fortsatt store. Likevel har forskjellene blitt mindre med tiden.
13. I årene etter 1945 hadde USA en lederposisjon når det gjaldt økonomi, militæret og det kulturelle. At det økonomiske forspranget til USA har minsket, noe som har en sammenheng med utgifter til kriger, at andre land, for eksempel Kina, har halt innpå i den teknologiske utviklingen, og mangel på velferd er tegn på at USAs makt i dag er svekket.
14. At det er bedriftene som sørger for folks velferd er særtrekk ved den japanske velferdsmodellen.
15. Landene som lå i området som ble kjent som østblokken var Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova, Ukraina, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Overgangen til kommunistisk styre i disse landene skjedde ved ideologisk ensretting, forbud mot politisk opposisjon og ved heving av levestandard.
16. Opprøret i Øst-Berlin i 1953 og oppstanden i Ungarn i 56 er eksempler på opprør mot det kommunistiske styre. Resultatet av disse opprørene var at misnøyen spredte seg og til og med at krefter innenfor kommunistpartiene ønsket endring.
17. Glasnost, offentlighet eller åpenhet, og perestrojka, omstrukturering, er endringer som ble iverksatt i Sovjetunionen av partileder Mikhail Gorbatsjov. Endringene innebar mer ytringsfrihet, økt satsning på teknologi, vitenskap og innføring av en begrenset form for markedsøkonomi.
18. Det har vært en rekke kriger i det tidligere Jugoslavia etter 1990. I 1991 var det krig mellom Serbia og Slovenia og mellom Serbia og Kroatia, i 1992 var det krig mellom de ulike befolkningsgruppene i Bosnia-Hercegovina, der Kroatia og Serbia støttet hver sin side, og mot slutten av 1990-tallet ble det krig da Kosovo prøvde å løsrive seg fra Serbia. Utfallet av disse krigene har vært at Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Makedonia alle er selvstendige stater, mens Kosovo er delvis selvstendig.

Kapittel 19: Det okkuperte Norge

1. Grunnen til at norske myndigheter valgte motstand framfor kapitulasjon var at det ville stride med folkestyret om kongen skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister ettersom Nasjonal Samling ikke hadde noen representanter på stortinget.
2. Hovedtrekkene i den nye politiske nyordningen som Terboven innførte 25. september 1940 var at kongen og regjeringen ble avsatt, at det ble innsatt 13 såkalte kommissariske statsråder, hvorav 10 kom fra NS, at alle partier unntatt NS ble forbudt og at demokratiet i Norge ble avskaffet.
3. Måten NS gikk fram på for å utbre nasjonalsosialisme i Norge var ved massiv propaganda, utnytting av den ensrettede og sensurerte pressen, arrangerte massemøter, opptog og utstillinger, i tillegg til å bruke makt for å tvangsinsette sine folk i viktige posisjoner i departementer, yrkes- og næringsorganisasjoner, aviser og forlag.
4. Skjebnen jødene i Norge led under okkupasjonen var at i alt 771 av 2100 norske jøder ble deportert fra Norge. Kun 34 av dem overlevde. Likevel overlevde et flertall av jødene i Norge ved å flykte til Sverige.
5. De økonomiske interessene tyskerne hadde i Norge var at de skulle skaffe forlegninger og fø hundretusener av tyske soldater i Norge.  Måten dette virket inn i hverdagslivet til folk flest på var at Norge fikk en økonomi preget av knapphet. Det ble boligmangel og rasjonering på matvarer.
6. Den sivile motstandskampen gikk ut på utgivelse og distribuering av illegale aviser, store og små protestaksjoner og kirkelig motstand.
7. Grunnen til at krigen fikk spesielt store konsekvenser i Nord-Norge var at tyskerne brukte den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake i Nord-Norge.
8. Konsekvensene krigen fikk for det nasjonale felleskapet var at felleskapsånden ble stor. Folk var innstilt på at demokratiet skulle gjeninnføres og landet gjenreises. Partiene samlet seg også om et program, Felleskapsprogrammet. Det nasjonale felleskapet omfattet likevel ikke alle. De som hadde støttet opp om NS og gått tyskernes ærend ble stengt ute av det nasjonale felleskapet. I det såkalte lanssvikoppgjøret ble rundt 48 000 nordmenn idømt straff.

Kapittel 18: Den annen verdenskrig

1. Noen av de viktigste begivenhetene som dannet opptakten til krigsutbruddet var at Japan erobret områder i Kina i 1931 og 37, at Mussolini og Italia erobret Etiopia på tross av at landet var medlem i Folkeforbundet, Hitlers opprustning, at Østerrike og deler av Tsjekkoslovakia ble innlemmet i Tyskland og at Franco tok makta i Spania med støtte fra Italia og Tyskland.
2. Grunnen til at Storbritannia og Frankrike førte en forsoningspolitikk overfor fascistene var at de nølte med å ruste opp fordi det ville ta penger fra sosiale reformer i en tid som enda var preget av økonomisk krise. Mange mente også at betingelsene i Versailles-traktaten hadde vårt unødvendig strenge og at Hitler hadde en viss rett til å overtre dem. Dessuten var også selvbestemmelsesrett et viktig prinsipp i Versailles-traktaten. Det var også mange som så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.
3. Ikke-angrepspakten var en pakt mellom Tyskland og Sovjetunionen som gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som Finland, de baltiske statene, deler av Romania og de østlige delene av Polen, mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler foretok seg i de vestlige delene av Polen. Betydningen denne pakten fikk var at Hitler trodde han skulle få erobre Polen i fred. Dette stemte ikke. Frankrike og Storbritannia sto fast ved at de garanterte for Polens sikkerhet, og 3. september 1939 erklærte de krig mot Tyskland.
4. Sovjetunionen ble deltakere i krigen på grunn av at Tyskland overfalt Sovjetunionen 22. juni 1941og brakte Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Russerne led enorme tap og det så ut som Den røde armé ville gå i oppløsning og Sovjetsamfunnet rakne, men foran Moskva stoppet den tyske framgangen seinhøsten 1941 og russerne satte inn en motoffensiv. USA ble deltakere i krigen på grunn av at Japan angrep den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor 7. desember 1941.
5. Begivenhetene som utgjorde vendepunkter i krigen var at Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad november 1942 og at Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under seg. Seinere fulgte D-dagen, den 6. juni 1944, da amerikanske og britiske tropper satte over Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette gjorde at Tyskland måtte føre krig på to fronter. I øst mot russerne og i vest mot vestmaktene.
6. Den annen verdenskrig sluttet i Europa ved at Tyskland kapitulerte i begynnelsen av mai 1945 etter at Hitler hadde begått selvmord 30. april. I Asia endte krigen da USA slapp en atombombe over Hiroshima 6. august 1945 og en atombombe over Nagasaki tre dager seinere. Bombene drepte til sammen 102 000 mennesker der og da. Samtidig gikk Sovjetunionen med i krigen i Øst-Asia og sendt tropper inn i Mandsjuria. Dette førte til at japanerne overga seg og den annen verdenskrig var over.
7. Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.
8. Måten nazistene praktiserte sine raseideer under krigen var at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk elite i Polen, samtidig som de satte masseutryddelsen av jødene i system. I konsentrasjonsleirene ble mellom fem og seks millioner, av de mellom ni og ti millioner jøder som fantes i Europa, drept under holocaust.
9. Konsekvensene krigen fikk for styrkeforholdet mellom stormaktene var at Tyskland, Sovjetunionen og Japan led enorme tap som en følge av at omfattende kamphandlinger og bombing fant sted i disse områdene. Frankrike led også enorme tap. Også Storbritannia led tap som en følge av bombing. USA kom derimot styrket ut av krigen ettersom ingen kamphandlinger fant sted på amerikansk jord. Det falt heller ingen bomber over USA. Tvert i mot økte USA sin industrielle og økonomiske kapasitet. Fascismen var nærmest borte etter andre verdenskrig, mens demokratiet fikk styrket stilling i verden. Samtidig ble motsetningene mellom demokratiet og kommunismen mindre for en tid, som en følge av at de hadde en felles fiende.

Kapittel 17: De vanskelige mellomkrigsårene

1. Konsekvensene den første verdenskrig fikk for Norge var at over 2000 sjøfolk mistet livet og halvparten av handelsflåten gikk tapt. Under de første årene av krigen blomstret norsk økonomi som en følge av at de krigende landene trengte varer. Men midtveis i krigen sviktet forsyningene av råvarer fra utlandet, produksjonen sank og vi fikk sterk inflasjon. Samtidig var det en del som tjente myr penger på børsen, noe som førte til at de sosiale forskjellene i samfunnet økte. Mot slutten av krigen ble det innført rasjonering for å mildne de sosiale motsetningene.
2. Grunnen til at mellomkrigsårene karakteriseres som en økonomisk krisetid er man fra 1920 til 1933 opplevde deflasjon. Dette førte til at folk ventet med å kjøpe til prisene sanke enda litt mer, og til at bedriftene tjente mindre når prisene sank. Bedrifter, banker og hele kommuner kom opp i store vanskeligheter. Bedrifter og banker måtte legge ned eller si opp arbeidere, mens kommuner hadde høy gjeld og sto på konkursens rand. Arbeidslivet ble også preget av konflikter. Arbeidsgiverne ville redusere utgiftene ved å senke lønningene, noe arbeiderne mislikte. Konfliktene førte både til streiker og lockouter og kunne utvikle seg til regulære slagsmål.
3. Forbudssaken preget norsk politikk i mellomkrigstiden. Det ble holdt to folkeavstemninger, virket inn på tre stortingsvalg, og førte til tre regjeringers fall.
4. Det ble skapt nye skillelinjer i norsk politikk i 1920-årene. Disse var mellom de sosialistiske partiene og de borgerlige partiene, mellom de som ønsket revolusjon og de som ikke gjorde det, og mellom de borgerlige partiene som var påvirket av fascismen og de som ikke var det.
5. Kriseforliket var et forlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som gikk ut på at Bondepartiet kunne støtte en Arbeiderpartiregjering dersom regjeringen satt i verk reformer på landsbygda for å gi hjelp til fiskere og bønder.
6. Økning av bevilgningene til tiltak som kunne skape nye arbeidsplasser, og investering i bygging av vei, jernbane, kraftverk og boliger er tiltak Nygaardsvold-regjeringen satte i gang for å bekjempe arbeidsløsheten.
7. Rutebiler. Bussrutenett, radio, strøm til mange, komfyrer, strykejern, støvsuger, elektrisk ovn, elektriske varmtvannsbeholdere og åttetimersdagen er nyvinninger som bidro til å lette hverdagslivet for folk flest i mellomkrigstiden.
8. Husmødrenes situasjon endret seg i mellomkrigsårene. De tekniske nyvinningene gjorde arbeidet lettere og folk fikk færre barn. Samtidig begynte husmødrene å organisere seg, blant annet i Norges Husmorforbund.
9. Ishavsimperialismen var at Norge søkte å skaffe seg områder i ishavet, som Svalbard og Grønland.
10. Arbeiderpartiet la om sin poltikk i forsvarsspørsmål ved å gå fra å være mot militærvesenet til at de gikk med på en viss økning av militærbevilgningene og i 1938 økte de førstegangstjenesten med 84 dager.
11. Grunnen til at Tyskland gikk til angrep på Norge var at den tyske marinen trengte baser i Norge, at Tyskland ville sikre transporten av svensk jernmalm som gikk via Narvik, og at de ville hindre at Frankrike og Storbritannia kom dem i forkjøpet og sette seg fast på norsk jord.

Kapittel 16: Kommunisme og fascisme

1. Ordet kommunisme kom i alminnelig bruk i etter den russiske revolusjonen i 1917.
2. Bolsjevikene deltok kun i liten grad i revolusjonen i mars 1917. I revolusjonen i oktober 1917 spilte de en desto viktigere rolle. Den 7. november gjennomførte bolsjevikene en væpnet, men nærmest ublodig, maktovertakelse, nærmest et kupp.
3. Komintern var en kommunistisk organisasjon med hovedsete i Moskva som skulle være et sentrum i verdensrevolusjonen. De nye kommunistpartiene som ble opprettet i mange land ble medlemmer av Komintern.
4. Det sovjetiske samfunnet ble omdannet i 1930-årene ved innføring av planøkonomi og kollektivbruk av jorda. Stalinismen utviklet seg også til et førerdiktatur.
5. Når man snakker om stalinismens dobbelte ansikt mener man at stalinismen på den ene siden innebar en industrialisering og omforming av landet fra bondesamfunn til et industrisamfunn. At planøkonomien så ut til å virke og at arbeidsløsheten forsvant var en utvikling mange i Sovjetunionen og en god del utlendinger hilste velkommen. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrking. På landsbygda gjennomførte regime sine reformer på en nesten ufattelig brutal måte, helt uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 30-årene ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjoner i stor omfang og et utall fangeleirer.
6. Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var nasjonalisme, førerdyrking, antidemokrati, antikommunisme, rasisme, imperialisme og voldsbruk.
7. Mussolini kom til makten i Italia ved at 25 000 bevæpnede fascister samlet seg i utkanten av Roma og dro innover mot sentrum. Kongen kunne ikke stole på sine egne tropper fordi mange sympatiserte med fascistene. Derfor fant han det best å be Mussolini danne regjering.
8. Årsakene til at nazipartiet oppnådde så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene var den økonomiske krisen og den enorme arbeidsløsheten.
9. Naziregimet i 1930-årene ble kjennetegnet av at andre partier enn nazipartiet ble forbudt, forfølgelse av kommunister og sosialister, ensretting av pressen, jødeforfølgelse, og avskaffelse av arbeidsledighet.
10. SS var en rasistisk eliteorganisasjon som ble slått sammen med politiet og sikkerhetspolitiet. Gestapo var sikkerhetspolitiet i nazityskland.

Trykk på knappen "eldre innlegg" for å finne tidligere kapitler