Kapittel 22: Velferd og mangfold

1. Grunnen til at man mente at det var nødvendig med rasjonering av varer etter krigen var at det fortsatt var varemangel. Med rasjonering ville regjeringen sikre at varene ble noenlunde jevnt fordelt og at landets ressurser ble brukt fornuftig, til husbygging og gjenreisning av næringslivet og ikke til luksusvarer.
2. Noen eksempler på endringer i industri og næringsliv i 1950- og 1960-årene er mekanisering i primærnæringene, lønnsvekst, større vareutvalg, introduksjon av plastikk, stigende tall på antall biler og utbygging av veier.
3. En drabantby er bymessig bebyggelse i utkanten av en større by. Grunnen til at det vokste fram mange slike områder i dette tidsrommet er at det måtte skaffes boliger til alle innflytterne til byene, spesielt Oslo.
4. Oljevirksomheten har hatt enorm betydning for norsk økonomi. Det har skapt mange nye arbeidsplasser, og gitt store inntekter til staten. Inntektene har også blitt brukt til å motvirke svake konjunkturer.
5. Grunnen til at det ble skapt så mange nye arbeidsplasser i offentlig sektor etter 1970 er utbyggingen av velferdsstaten. Dette førte til langt flere ansatte i stat, fylkeskommuner og kommuner.
6. Grunnlaget for at det vokste fram en egen ungdomskultur i 1950-årene er at skolesystemet ble bygd ut og flere unge gikk på skole lenger, samtidig som velstanden økte. Ungdomskulturen var også svært preget av USAs ungdomskultur.
7. Grunnlaget for at man kan si at Norge var et homogent samfunn i 1950- og 60-årene er at det var få etniske minoriteter og de som var ble utsatt for en hardhendt fornorskingspolitikk. Også mediesamfunnet var svært ensartet i disse årene.
8. De ulike måtene det har kommet innvandrere til Norge på etter 1970 er ved å søke asyl og ved familiegjenforening.
9. At unge par flytter sammen uten å gifte seg, får barn utenfor ekteskapet, at gifte kvinner søker arbeid, at barn går i barnehage, at fedre har økt samvær med barna, at antall skilsmisser økte, og økt aksept for homofili er eksempler på hvordan familiemønsteret har endret seg i perioden 1970-2000.
10. Grunnen til at vi kaller perioden etter 1945 for Gerhardsen-epoken er at Einar Gerhardsen var statsminister i til sammen 16 år mellom 1945 og 1965. Han har fått mye av æren for oppbyggingen av velferdsstaten og han blir landsfaderen.
11. Bakgrunnen for at Sosialistisk Folkeparti ble stiftet er at en fraksjon i Arbeiderpartiet var motstandere av Nato.
12. Kings Bay-saken var en gruveulykke på Svalbard i november 1962, der 21 mennesker mistet livet. Opposisjonen anklaget regjeringen for ikke å ha sørget for tilstrekkelig sikkerhet i gruva og hevdet i tillegg at regjeringen ikke hadde informert Stortinget godt nok om omstendighetene rundt ulykken. Konsekvensene denne saken fikk var at Arbeiderpartiet fikk seg en knekk og aldri gjenvant en så dominerende posisjon som de hadde hatt, selv om de fortsatte å prege norsk politikk. De borgerlige partiene viste også at de kunne samarbeide.
13. Hovedgrunnene til at Norge ble med i Nato var at vi var får små og svake til å stå alene. Vi hadde hatt gode forbindelser med Vest-Europa, spesielt Storbritannia og vi tok i mot Marshallhjelp i 1947.
14. Den nye kvinnebevegelsen kjempet for kvinnefrigjøring og likestilling og mot kvinneundertrykkelse, seksuell undertrykking, og pornografi. Den oppnådde at likestillingsloven og loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 og at et likestillingsombud ble opprettet.
15. Grunnen til at vi kan si at samene har fått styrket stilling i tiårene etter 1970 er de har fått økt oppmerksomhet, sitt eget sameting og en egen samisk høyskole.
16. Noen utrykk for nyliberalistisk politikk i Norge er høyrebølgen, jappetid, dannelsen av Fremskrittspartiet og friere markedskrefter.
17. De viktigste årsakene til at det i både 1972 og 1994 var flertall mot norsk medlemskap i EF/EU er økonomiske hensyn for jordbruk og fiske, at EU er topptungt og byråkratisk, at vi har sikret velferd og ikke minst den nasjonale selvråderetten.
18. De viktigste forholdene som har preget norsk utenrikspolitikk i perioden fra 1970 og fram til i dag er havrettsspørsmål, på grunn av oljevirksomheten og fiskerinæringen, bistands- og fredsarbeid.