Kapittel 9: Norge fra nedgang til vekst

1. Kirkeloven til Kristian 3. og det at han arresterte biskopene og beslagla kirkegodset markerte innføringen av reformasjonen i Danmark-Norge.
2. Olav Engelbrektsson var erkebiskop i Norge. Han gjorde motstand mot reformasjonen og søkte hjelp hos den tyske keiseren Karl 5. for å kunne forsvare den katolske kirken og norsk selvstendighet. Målet var å få en egen norsk konge og bryte med unionen. Men på grunn av liten støtte blant bøndene og mangel på militær hjelp fra Karl 5. måtte han rømme landet.
3. Reformasjonen svekket norsk språk og litteratur. Ettersom dansk er så likt norsk ble det brukt i forkynnelsen. Kirkens øverste ledere fremmet i stor grad dansk språk og kultur i Norge.
4. a) Sammenhengen mellom krigene på 1600-tallet og innføringen av eneveldet i Danmark-Norge er at krigene ført til enorm statsgjeld, noe som gjorde at skattene måtte økes. Kongen ønsket stendenes samtykke til dette. På stenderforsamlingen vakte adelen de andre stendenes raseri da den ikke ville gi slipp på sin skattefrihet. Borgerne og geistligheten bestemte seg da for å tilby kongen arverett til tronen slik at adelen i riksrådet, som tidligere hadde valgt konge, forsvant. Dette førte til innføringen av en ny statsform, nemlig eneveldet.
b) Av geografiske forordninger mellom Danmark, Norge og Sverige førte krigene til at Danmark-Norge tapte Skåne, hele vestkysten fra Skåne til Østfold, Jemtland og Herjedalen til Sverige.
5. I perioden 1400-1750 sank folketallet i Norge fram til ca. 1500 før det begynte å stige.
6. Tida omkring 1750 var et vendepunkt i samisk historie fordi samene fra da av måtte avfinne seg med at landområdene deres ble gjennomskåret av statlige grenser, og at råderetten over ressursene ble begrenset av ulike staters rettssystemer.
7. Mange bønder gikk over fra korndyrking til fedrift på grunn av at pestepidemiene førte til mangel på arbeidskraft. Fedrift krevde ikke så mange hender i arbeid, i tillegg til at ødegårdene kunne bli brukt til beiteområder.
8. En husmann var en landarbeider som av bønder fikk leie en plass med hus og et lite stykke jord, eller kanskje bare en hustomt. Husleia ble betalt med pliktarbeid på gården, med penger eller en kombinasjon av de to. Grunnen til at denne gruppen vokste så kraftig på 1700-tallet er stor befolkningsvekst på landsbygda og at det ikke var nok jord til alle.
9. Med fiskebonde mener man en som dyrker jorda, har buskap og deltar i fiske i visse deler av året.
10. En husstand er en gruppe mennesker, eller familie som tilhører samme husholdning. Grunnen til at husstanden var så viktig i det gamle samfunnet er at den var samfunnets minste byggekloss og fungerte som produksjonsenhet og formet miljøet der barn ble oppfostret i. I husstanden ble også gamle og syke tatt vare på.
11. Bergverksindustrien og sagbruket er nye næringer som oppsto på 1600-tallet.
12. Med ladested mener man mindre byer ved siden av kjøpstedene. Enkelte av disse fikk etterhvert rett til å drive noe handel. Med kjøpstad mener man byer med spesielle handelsrettigheter.