Kapittel 10: Den industrielle revolusjonen

1. Begrepet industriell revolusjon innebærer en omveltning i produksjonsmetodene fra håndkraft til maskinkraft.
2. Spinnemaskin, dampmaskin og jernbane er maskiner som ble viktige i den tidlige industrialiseringen.
3. Grunnene til at industrialiseringen startet i Storbritannia er at landet hadde nok kull og jern. Dessuten førte sterk befolkningsvekst både til tilgang på arbeidskraft som kunne sysselsettes i industrien og stigende etterspørsel på hjemmemarkedet. Mer effektivt jordbruk førte også til at man kunne fø flere industriarbeidere i byene samtidig som mange av småbøndene ble presset ut av landsbygda og måtte ta annet arbeid.
4. At britene gikk over fra en merkantilistisk handelspolitikk til å satse på frihandel innebærer at staten sluttet å gå aktivt inn for å beskytte landets egen produksjon og handel ved høy toll og restriksjoner. I stedet satset man på at handelen ikke skulle hindres av inn- og utførselsforbud eller høye tollavgifter.
5. Trekanthandelen knyttet den britiske industrialiseringen til slaveriet i andre deler av verden. Overskuddet fra handelen og slaveriet skapte store rikdommer som britene i høy grad investerte i maskiner og fabrikker. Slavene produserte også bomullen tekstilindustrien trengte for å framstille sine varer. Samtidig ble store deler av tekstilproduktene omsatt i Afrika og på slaveplantasjene fordi bomull egnet seg godt i det fuktige og varme klimaet.
6. Stålproduksjonsteknologi, kjemisk industri, som gjorde det mulig å produsere kunstige fargestoffer, maling og syntetiske produkter, og elektrisitet er eksempler på ny teknologi som ble tatt i bruk de siste tiårene av 1800-tallet.
7. At Tyskland fikk en så sterk industrivekst etter 1870 kan forklares både med at de kunne bygge på erfaringer fra Storbritannia og at de satset stort på ny teknologi og etablerte en rekke høyskoler som samarbeidet med industrien om forskningen for å utvikle ny, avansert teknologi.
8. At Storbritannias nordamerikanske kolonier løsrev seg fra kolonimakten og dannet en selvstendig stat som kunne bestemme over sin egen skjebne, enorm befolkningsvekst som en følge av innvandring og at USA etter borgerkrigen ble bevart som en samlet stat og en stabil økonomisk enhet, er forutsetninger som ligger bak den sterke industriveksten i USA mot slutten av 1800-tallet.
9. En kapitalistisk økonomi kjennetegnes av at kapital stadig investeres i ny virksomhet i stedet for å gå til eget forbruk.
10. Verden ble knyttet tettere sammen i tidsrommet 1750-1914 ved at industrilandene eksporterte industrivarer og hentet råvarer fra hele verden. Økonomien ble en verdensøkonomi. Befolkningsvekst førte også til store flyttestrømmer.
11. Flyttestrømmene på 1800-tallet gikk i høy grad fra europeiske land til Nord-Amerika, men også i resten av verden, for eksempel i Asia var det mange som flyttet for å skaffe seg arbeid. Det var også store flyttestrømmer innenlands i europeiske land. Flyttestrømmen gikk fra landsbygda til byene der det var stor etterspørsel etter arbeidskraft som en følge av industrialiseringen.
12. At industrisamfunnet ble et klassesamfunn innebærer samfunnet ble inndelt i ulike sosiale lag. 1800-tallets klassesamfunn kan deles inn i arbeiderklassen, eller proletariatet, som var underklassen i industrisamfunnet, den lave middelklassen, som var funksjonærer i offentlig eller privat virksomhet, den øvremiddelklassen, som var leger, advokater og ingeniører, og borgerskapet, som var nærings- og handelsdrivende.