Kapittel 12: Demokrati og nasjon

1. Maktfordelingsprinsippet går ut på at det skilles klart mellom den lovgivende makt, nasjonalforsamlingen, den utøvende makt, kongen eller regjeringen og domstolene. En valgt nasjonalforsamling vedtar lover, kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene og domstolene tolker lovene og avgjør om de blir fulgt. Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at folket har makta i en eller annen form.
2. Uavhengighetserklæringen, The Declaration of Independence, forbindes med den amerikanske revolusjonen. Innholdet i erklæringen går ut på at Atlanterhavskysten av Nord-Amerika erklærer seg uavhengig av den britiske kolonimakta. Menneskerettigheter er også sentralt i erklæringen og slår fast at alle mennesker skal ha samme rettigheter, blant annet retten til liv, frihet og streben etter lykke.
3. De viktigste demokratiske endringene som ble innført i Frankrike i perioden 1789-91 var eneveldets fall, avskaffelsen av standssamfunnet, vedtak av menneskerettighetserklæring og grunnlov og stemmerett for stor deler av befolkningen.
4. Autoritært styresett, men samtidig utdanning, likhet for loven (Code Napoleon) og adel som følge av innsats og rikdom, ikke arv var sentralt i samfunnet Napoleon utformet i Frankrike etter at han hadde kommet til makta.
5. De viktigste prinsippene stormaktene la til grunn på Wienkongressen var maktbalanse, ingen stormakt kunne dominere andre og autoritæres styringsprinsipper.
6. Liberalismen var opptatt av politisk frihet og var for at nasjonalforsamlingen skulle velges, men mot alminnelig stemmerett. De liberale mente at bare velstående borgere hadde kunnskapen og dannelsen som skulle til for å styre et land på folkets vegne, derfor ville de at stemmeretten skulle begrenses til dem som hadde en viss eiendom eller formue. Radikalismen var for allmenn stemmerett. Konservativismen var mot stemmerett og for at kongen skulle styre i form av enevelde eller autoritært styre.
7. Nasjonalismen ble fra slutten av 1800-tallet farget av tre nye strømninger. Disse var rasismen, som går ut på at man deler menneskeheten inn i raser og mener egen rase står over andres, sosialdarwinismen, som går ut på at det foregår en kamp for tilværelsen mellom folk og nasjoner og at den sterkeste overlever, og imperialismen, som går ut på en stat utvider sin makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
8. Nasjonalisme, Camillo Cavour, statsminister i det liberale konstitusjonelle monarkiet Sardinia, som gikk sterkt inn for et samlet Italia, og frihetshelten Guiseppe Garibaldi og resten av folkemassene som feiet fyrstene til side er personer og krefter som sto i spissen for den italienske samlingsprosessen. Nasjonalismen og Preussens statsminister Otto von Bismarck er personer og krefter som sto bak den tyske samlingsprosessen.
9. Grunnen til at nasjonalismen virket splittende i det osmanske riket, Østerrike-Ungarn og Russland er at de hadde mange ulike nasjonaliteter innenfor riksgrensene som enten ville ut av imperiet og danne selvstendige stater eller ha mer indre selvstyre.
10. De sosialistiske partienes kjernesaker var alminnelig stemmerett og klassekamp for arbeiderklassen.
11. De viktigste målene for kvinnebevegelsen var likestilling og stemmerett for kvinner.