Kapittel 17: De vanskelige mellomkrigsårene

1. Konsekvensene den første verdenskrig fikk for Norge var at over 2000 sjøfolk mistet livet og halvparten av handelsflåten gikk tapt. Under de første årene av krigen blomstret norsk økonomi som en følge av at de krigende landene trengte varer. Men midtveis i krigen sviktet forsyningene av råvarer fra utlandet, produksjonen sank og vi fikk sterk inflasjon. Samtidig var det en del som tjente myr penger på børsen, noe som førte til at de sosiale forskjellene i samfunnet økte. Mot slutten av krigen ble det innført rasjonering for å mildne de sosiale motsetningene.
2. Grunnen til at mellomkrigsårene karakteriseres som en økonomisk krisetid er man fra 1920 til 1933 opplevde deflasjon. Dette førte til at folk ventet med å kjøpe til prisene sanke enda litt mer, og til at bedriftene tjente mindre når prisene sank. Bedrifter, banker og hele kommuner kom opp i store vanskeligheter. Bedrifter og banker måtte legge ned eller si opp arbeidere, mens kommuner hadde høy gjeld og sto på konkursens rand. Arbeidslivet ble også preget av konflikter. Arbeidsgiverne ville redusere utgiftene ved å senke lønningene, noe arbeiderne mislikte. Konfliktene førte både til streiker og lockouter og kunne utvikle seg til regulære slagsmål.
3. Forbudssaken preget norsk politikk i mellomkrigstiden. Det ble holdt to folkeavstemninger, virket inn på tre stortingsvalg, og førte til tre regjeringers fall.
4. Det ble skapt nye skillelinjer i norsk politikk i 1920-årene. Disse var mellom de sosialistiske partiene og de borgerlige partiene, mellom de som ønsket revolusjon og de som ikke gjorde det, og mellom de borgerlige partiene som var påvirket av fascismen og de som ikke var det.
5. Kriseforliket var et forlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som gikk ut på at Bondepartiet kunne støtte en Arbeiderpartiregjering dersom regjeringen satt i verk reformer på landsbygda for å gi hjelp til fiskere og bønder.
6. Økning av bevilgningene til tiltak som kunne skape nye arbeidsplasser, og investering i bygging av vei, jernbane, kraftverk og boliger er tiltak Nygaardsvold-regjeringen satte i gang for å bekjempe arbeidsløsheten.
7. Rutebiler. Bussrutenett, radio, strøm til mange, komfyrer, strykejern, støvsuger, elektrisk ovn, elektriske varmtvannsbeholdere og åttetimersdagen er nyvinninger som bidro til å lette hverdagslivet for folk flest i mellomkrigstiden.
8. Husmødrenes situasjon endret seg i mellomkrigsårene. De tekniske nyvinningene gjorde arbeidet lettere og folk fikk færre barn. Samtidig begynte husmødrene å organisere seg, blant annet i Norges Husmorforbund.
9. Ishavsimperialismen var at Norge søkte å skaffe seg områder i ishavet, som Svalbard og Grønland.
10. Arbeiderpartiet la om sin poltikk i forsvarsspørsmål ved å gå fra å være mot militærvesenet til at de gikk med på en viss økning av militærbevilgningene og i 1938 økte de førstegangstjenesten med 84 dager.
11. Grunnen til at Tyskland gikk til angrep på Norge var at den tyske marinen trengte baser i Norge, at Tyskland ville sikre transporten av svensk jernmalm som gikk via Narvik, og at de ville hindre at Frankrike og Storbritannia kom dem i forkjøpet og sette seg fast på norsk jord.