Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

1. Grunnen til at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene var at engelskmennene krevde at det nøytrale Danmark enten skulle gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten. Danskene avslo. Derfor bombet engelskmennene København og stjal den dansk-norske flåten. Dette førte til at Danmark-Norge gikk inn i en allianse med Napoleon og måtte delta i fastlandsblokaden av England. Krigene ble en katastrofe for Norge britene svarte med en egen handelsblokade og sperret skipsfarten i Nordsjøen og Skagerak, noe som hindret importen av dansk korn.
2. Kieltraktaten sa at kongen av Danmark skulle avstå Norge til kongen av Sverige og hans etterfølgere, men at Norge skulle være en selvstendig stat i unionen. Unionen skulle være en personalunion.
3. På Eidsvoll var det to grupperinger: Den ene var selvstendighetspartiet, som ville ha en egen norsk stat med den danske kronprinsen Kristian Fredrik som konge, den andre var unionspartiet, som ønsket union med Sverige.
4. Noen viktige punkter i Grunnloven av 17. mai 1814 er maktfordelingsprinsippet, stemmerett for forholdsvis mange, omtrent 40 % av alle menn over 25 år, rettsikkerhet og respekt for eiendomsretten.
5. Grunnen til at vi kan si at en ny norsk stat ble til i 1814 er at nordmennene fikk en rekke sentrale organer man gjerne forbinder med en selvstendig stat; nasjonalforsamling, regjering, eget rettssystem, egen nasjonalbank, valuta hær og marine. Nasjonalfølelsen ble også styrket i disse årene.
6. En embetsmann er en som har en høyere statsansatt som er ansatt av kongen og er kun er avsettelig ved dom. I det norske politiske samfunnet hadde embetsmennene en dominerende posisjon og gjorde seg svært gjeldene i norsk politikk fram til omkring 1870. Embetsmennene dominerte så mye i denne perioden at perioden 1814-1870 har blitt kalt embetsmannsstaten.
7. Med motkulturer mener man kulturer som står i opposisjon til rådende kultur. Bondekulturen, avholdsbevegelsen og målbevegelsen er motkulturer som sto sterkt i Norge på 1800-tallet.
8. Innføringen av parlamentarismen i Norge førte til at embetsstanden mistet det meste av sin politiske makt og det moderne partisystemet ble innført. Dessuten betydde dette ytterligere press på å bryte ut av unionen fordi parlamentarismen ikke kunne innføres helt gjennomført før unionen var oppløst.
9. For norske nasjonalromantikere var kampen for et norsk skriftspråk, bygdekulturen, folkediktning, malerier av norsk natur og folkemusikk særlig viktig.
10. Når det gjaldt grupper med en annen etnisk enn nordmenn flest, førte myndighetene på 1800-tallet en fornorskingspolitikk. Dette gjaldt både samer og kvener.
11. Noen årsaker til at unionsspørsmålet ble tatt opp til debatt i 1890-årene er at Venstre da gikk inn for å løsne unionsbåndene, konsulatsaken og den norske nasjonalismen.
12. Venstre stilte seg negativ til unionen med Sverige, mens Høyre stilte seg positiv til unionen med Sverige.