Kapittel 18: Den annen verdenskrig

1. Noen av de viktigste begivenhetene som dannet opptakten til krigsutbruddet var at Japan erobret områder i Kina i 1931 og 37, at Mussolini og Italia erobret Etiopia på tross av at landet var medlem i Folkeforbundet, Hitlers opprustning, at Østerrike og deler av Tsjekkoslovakia ble innlemmet i Tyskland og at Franco tok makta i Spania med støtte fra Italia og Tyskland.
2. Grunnen til at Storbritannia og Frankrike førte en forsoningspolitikk overfor fascistene var at de nølte med å ruste opp fordi det ville ta penger fra sosiale reformer i en tid som enda var preget av økonomisk krise. Mange mente også at betingelsene i Versailles-traktaten hadde vårt unødvendig strenge og at Hitler hadde en viss rett til å overtre dem. Dessuten var også selvbestemmelsesrett et viktig prinsipp i Versailles-traktaten. Det var også mange som så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.
3. Ikke-angrepspakten var en pakt mellom Tyskland og Sovjetunionen som gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som Finland, de baltiske statene, deler av Romania og de østlige delene av Polen, mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler foretok seg i de vestlige delene av Polen. Betydningen denne pakten fikk var at Hitler trodde han skulle få erobre Polen i fred. Dette stemte ikke. Frankrike og Storbritannia sto fast ved at de garanterte for Polens sikkerhet, og 3. september 1939 erklærte de krig mot Tyskland.
4. Sovjetunionen ble deltakere i krigen på grunn av at Tyskland overfalt Sovjetunionen 22. juni 1941og brakte Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Russerne led enorme tap og det så ut som Den røde armé ville gå i oppløsning og Sovjetsamfunnet rakne, men foran Moskva stoppet den tyske framgangen seinhøsten 1941 og russerne satte inn en motoffensiv. USA ble deltakere i krigen på grunn av at Japan angrep den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor 7. desember 1941.
5. Begivenhetene som utgjorde vendepunkter i krigen var at Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad november 1942 og at Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under seg. Seinere fulgte D-dagen, den 6. juni 1944, da amerikanske og britiske tropper satte over Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette gjorde at Tyskland måtte føre krig på to fronter. I øst mot russerne og i vest mot vestmaktene.
6. Den annen verdenskrig sluttet i Europa ved at Tyskland kapitulerte i begynnelsen av mai 1945 etter at Hitler hadde begått selvmord 30. april. I Asia endte krigen da USA slapp en atombombe over Hiroshima 6. august 1945 og en atombombe over Nagasaki tre dager seinere. Bombene drepte til sammen 102 000 mennesker der og da. Samtidig gikk Sovjetunionen med i krigen i Øst-Asia og sendt tropper inn i Mandsjuria. Dette førte til at japanerne overga seg og den annen verdenskrig var over.
7. Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.
8. Måten nazistene praktiserte sine raseideer under krigen var at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk elite i Polen, samtidig som de satte masseutryddelsen av jødene i system. I konsentrasjonsleirene ble mellom fem og seks millioner, av de mellom ni og ti millioner jøder som fantes i Europa, drept under holocaust.
9. Konsekvensene krigen fikk for styrkeforholdet mellom stormaktene var at Tyskland, Sovjetunionen og Japan led enorme tap som en følge av at omfattende kamphandlinger og bombing fant sted i disse områdene. Frankrike led også enorme tap. Også Storbritannia led tap som en følge av bombing. USA kom derimot styrket ut av krigen ettersom ingen kamphandlinger fant sted på amerikansk jord. Det falt heller ingen bomber over USA. Tvert i mot økte USA sin industrielle og økonomiske kapasitet. Fascismen var nærmest borte etter andre verdenskrig, mens demokratiet fikk styrket stilling i verden. Samtidig ble motsetningene mellom demokratiet og kommunismen mindre for en tid, som en følge av at de hadde en felles fiende.