Kapittel 19: Det okkuperte Norge

1. Grunnen til at norske myndigheter valgte motstand framfor kapitulasjon var at det ville stride med folkestyret om kongen skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister ettersom Nasjonal Samling ikke hadde noen representanter på stortinget.
2. Hovedtrekkene i den nye politiske nyordningen som Terboven innførte 25. september 1940 var at kongen og regjeringen ble avsatt, at det ble innsatt 13 såkalte kommissariske statsråder, hvorav 10 kom fra NS, at alle partier unntatt NS ble forbudt og at demokratiet i Norge ble avskaffet.
3. Måten NS gikk fram på for å utbre nasjonalsosialisme i Norge var ved massiv propaganda, utnytting av den ensrettede og sensurerte pressen, arrangerte massemøter, opptog og utstillinger, i tillegg til å bruke makt for å tvangsinsette sine folk i viktige posisjoner i departementer, yrkes- og næringsorganisasjoner, aviser og forlag.
4. Skjebnen jødene i Norge led under okkupasjonen var at i alt 771 av 2100 norske jøder ble deportert fra Norge. Kun 34 av dem overlevde. Likevel overlevde et flertall av jødene i Norge ved å flykte til Sverige.
5. De økonomiske interessene tyskerne hadde i Norge var at de skulle skaffe forlegninger og fø hundretusener av tyske soldater i Norge.  Måten dette virket inn i hverdagslivet til folk flest på var at Norge fikk en økonomi preget av knapphet. Det ble boligmangel og rasjonering på matvarer.
6. Den sivile motstandskampen gikk ut på utgivelse og distribuering av illegale aviser, store og små protestaksjoner og kirkelig motstand.
7. Grunnen til at krigen fikk spesielt store konsekvenser i Nord-Norge var at tyskerne brukte den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake i Nord-Norge.
8. Konsekvensene krigen fikk for det nasjonale felleskapet var at felleskapsånden ble stor. Folk var innstilt på at demokratiet skulle gjeninnføres og landet gjenreises. Partiene samlet seg også om et program, Felleskapsprogrammet. Det nasjonale felleskapet omfattet likevel ikke alle. De som hadde støttet opp om NS og gått tyskernes ærend ble stengt ute av det nasjonale felleskapet. I det såkalte lanssvikoppgjøret ble rundt 48 000 nordmenn idømt straff.