Kapittel 15: Krig og krisetid

1. Maktbalansen mellom europeiske stater ble avløst av en todeling ved at Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia gikk sammen i Trippelalliansen, mens Frankrike, Russland, og Storbritannia gikk sammen i trippelententen.
2. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia etter at den Østerrikske tronfølgeren ble skutt i Sarajevo av en terrorist fra den hemmelige serbiske organisasjonen Den svarte hånd. Deretter ga Østerrike-Ungarn Serbia et ultimatum, som Serbia ikke innfridde. 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.
3. Bakgrunnen for at vi bruker begrepet verdenskrig er at selv om de krigene landene først og fremst var europeiske, tillegg til USA og noen asiatiske land, hentet kolonimaktene soldater fra hele verden.
4. Hovedbudskapet i president Woodrow Wilsons 14 punkter var at nasjonal selvbestemmelsesrett skulle gjelde i de tapende områdene. Han ville også at statene skulle gå sammen i en internasjonal organisasjon som kunne sikre verdensfreden, Folkeforbundet.
5. På Versailles-konferansen ble det bestemt at Tyskland måtte betale enorme krigserstatninger, avgi områder til Frankrike og Polen, gi fra seg koloniene sine, oppheve verneplikten, ikke kunne ha en hær på over 100 000 mann og ikke kunne ha flyvåpen eller ubåter.
6. Et selvstendig Polen, Estland, Latvia, Litauen, Finland, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia er de nye statene som ble dannet i Øst-Europa etter krigen.
7. Krigen bidro til økonomisk krise i tiden etterpå blant annet på grunn av at land i andre verdensdeler enn Europa hadde måttet øke sin produksjon svært mye under krigen fordi de europeiske landene hadde mangel på arbeidskraft fordi så mange deltok i krigen. Etter krigen tok de europeiske landene opp igjen sin egen industri- og jordbruksproduksjon. Resultatet ble overproduksjon og økonomisk krise for mange utenomeuropeiske land som fikk vanskeligheter med å få omsatt sine varer. Under krigen hadde også de europeiske landene måttet drive enorm jern- og stålproduksjon fordi det trengtes til kanoner, mitraljøser, geværer og annet militært utstyr. Etter krigen måtte mye av industrien legge ned, noe som skapte arbeidsledighet.
8. Noen av de viktigste tiltakene i New Deal var at bankerne børsene ikke fikk opptre like fritt som før, arbeidsløse ble satt til å bygge veier, bruer og offentlige bygninger. Staten betalte. Det ble opprettet arbeidsleirer for ungdom og i Tennessee-dalen bygde staten en rekke store demninger og kraftverk.
9. De europeiske stormaktenes posisjon utenfor Europa ble utfordret ved at nasjonalismen i den arabiske verden og India retter seg mot europeisk kolonistyre.
10. Virkemidlene Gandhi brukte i kampen mot den britiske kolonimakten var en fredelig protestmarsj og egen framstilling av salt.

Kapittel 14: Imperialismens tidsalder

1. Imperialisme betyr at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
2. Militær og politisk ekspansjon, det vil si at en rekke land ble kolonisert og lagt under direkte europeisk herredømme, demografisk ekspansjon, det vil si at europeere utvandret til andre verdensdeler, økonomisk og teknisk ekspansjon, det vil si penger ble invester utenfor Europa der det blir utvunnet mineraler og dyrket landbruksvarer for eksport, og ekspansjon når det gjelder religion, kunnskap og ideologi, det vil for eksempel si misjonering og opprettelse av skoler, er noen sider ved den europeiske ekspansjonen.
3. Stormaktene delte Afrika mellom seg på en konferanse i Berlin ved årsskiftet 1884-85 slik at det ikke skulle bli krig mellom kolonimaktene. De tok ikke hensyn til etnisk eller kulturelle forhold eller områdenes historie.
4. Kakao, jordnøtter, kaffe, bomull, te og kaffe er varer som særlig ble hentet ut av Afrika under kolonitiden.
5. Det tjuende århundrets første folkemord fant sted i Namibia.
6. India ble kolonisert av Det britiske ostindiske kompaniet. De var egentlig et selskap med enerett på britisk handel med Asia, men skaffet seg etterhvert store militærstyrker som de først og fremst rekrutterte blant indere. Ved hjelp av bomullshandel skaffet de seg store inntekter som de brukte til å finansiere kriger mot de indiske statene. Ettersom Det britiske ostindiske kompaniet sto så nært den britiske staten, ble store deler av India i praksis britiske imperier.
7. India var viktig for britene først og fremst på grunn av råvarer som bomullshandel, i tillegg til blant annet krydder.
8. Misnøye med kolonistyret og med kristen misjonsvirksomhet lå til grunn for motstanden mot britisk kolonialisme i India.
9. Den første opiumskrigen brøt ut i 1839, den førte til at Kina måtte åpne en rekke havnebyer, gi fra seg Hong Kong og betale høye krigserstatninger i sølv.
10. At Kina nærmest ble en halvkoloni vil si at de hadde et slags selvstyre, men at engelskmennene bestemt svært mye og i realiteten hadde mye av makta.
11. Taiping-oppstanden i Kina var et opprør mot keiserriket som brøt ut i 1851. Opprøret resulterte i langvarige kriger, enorme materielle skader og tap av nærmere 30 millioner mennesker.
12. Grunnene til at utviklingen tok en annen retning i Japan enn i Kina er at Japan hadde et autoritært styre, som var besluttsomt og handlekraftig, de bygde ut industri, tok ikke opp lån i utlandet, lot ikke utlendinger investere noe særlig i Japan, og gjorde seg ikke på andre måter avhengige av andre land. Japan var også et lite land uten dype nasjonale eller religiøse skillelinjer som utlendinger kunne utnytte til å skape splittelse. Landet hadde også høyt utdanningsnivå, en utstrakt pengeøkonomi, og et omfattende veinett.
13. Noen hovedtrekk i latinamerikansk historie etter selvstendigheten er dominans fra europeere og opprør.
14. Måten europeiske land og USA gjorde seg gjeldene i Latin-Amerika var ved frihandelsimperialisme i landene, innvandring og at europeere overtok politikk og økonomi.

Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

1. Grunnen til at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene var at engelskmennene krevde at det nøytrale Danmark enten skulle gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten. Danskene avslo. Derfor bombet engelskmennene København og stjal den dansk-norske flåten. Dette førte til at Danmark-Norge gikk inn i en allianse med Napoleon og måtte delta i fastlandsblokaden av England. Krigene ble en katastrofe for Norge britene svarte med en egen handelsblokade og sperret skipsfarten i Nordsjøen og Skagerak, noe som hindret importen av dansk korn.
2. Kieltraktaten sa at kongen av Danmark skulle avstå Norge til kongen av Sverige og hans etterfølgere, men at Norge skulle være en selvstendig stat i unionen. Unionen skulle være en personalunion.
3. På Eidsvoll var det to grupperinger: Den ene var selvstendighetspartiet, som ville ha en egen norsk stat med den danske kronprinsen Kristian Fredrik som konge, den andre var unionspartiet, som ønsket union med Sverige.
4. Noen viktige punkter i Grunnloven av 17. mai 1814 er maktfordelingsprinsippet, stemmerett for forholdsvis mange, omtrent 40 % av alle menn over 25 år, rettsikkerhet og respekt for eiendomsretten.
5. Grunnen til at vi kan si at en ny norsk stat ble til i 1814 er at nordmennene fikk en rekke sentrale organer man gjerne forbinder med en selvstendig stat; nasjonalforsamling, regjering, eget rettssystem, egen nasjonalbank, valuta hær og marine. Nasjonalfølelsen ble også styrket i disse årene.
6. En embetsmann er en som har en høyere statsansatt som er ansatt av kongen og er kun er avsettelig ved dom. I det norske politiske samfunnet hadde embetsmennene en dominerende posisjon og gjorde seg svært gjeldene i norsk politikk fram til omkring 1870. Embetsmennene dominerte så mye i denne perioden at perioden 1814-1870 har blitt kalt embetsmannsstaten.
7. Med motkulturer mener man kulturer som står i opposisjon til rådende kultur. Bondekulturen, avholdsbevegelsen og målbevegelsen er motkulturer som sto sterkt i Norge på 1800-tallet.
8. Innføringen av parlamentarismen i Norge førte til at embetsstanden mistet det meste av sin politiske makt og det moderne partisystemet ble innført. Dessuten betydde dette ytterligere press på å bryte ut av unionen fordi parlamentarismen ikke kunne innføres helt gjennomført før unionen var oppløst.
9. For norske nasjonalromantikere var kampen for et norsk skriftspråk, bygdekulturen, folkediktning, malerier av norsk natur og folkemusikk særlig viktig.
10. Når det gjaldt grupper med en annen etnisk enn nordmenn flest, førte myndighetene på 1800-tallet en fornorskingspolitikk. Dette gjaldt både samer og kvener.
11. Noen årsaker til at unionsspørsmålet ble tatt opp til debatt i 1890-årene er at Venstre da gikk inn for å løsne unionsbåndene, konsulatsaken og den norske nasjonalismen.
12. Venstre stilte seg negativ til unionen med Sverige, mens Høyre stilte seg positiv til unionen med Sverige.

Kapittel 12: Demokrati og nasjon

1. Maktfordelingsprinsippet går ut på at det skilles klart mellom den lovgivende makt, nasjonalforsamlingen, den utøvende makt, kongen eller regjeringen og domstolene. En valgt nasjonalforsamling vedtar lover, kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene og domstolene tolker lovene og avgjør om de blir fulgt. Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at folket har makta i en eller annen form.
2. Uavhengighetserklæringen, The Declaration of Independence, forbindes med den amerikanske revolusjonen. Innholdet i erklæringen går ut på at Atlanterhavskysten av Nord-Amerika erklærer seg uavhengig av den britiske kolonimakta. Menneskerettigheter er også sentralt i erklæringen og slår fast at alle mennesker skal ha samme rettigheter, blant annet retten til liv, frihet og streben etter lykke.
3. De viktigste demokratiske endringene som ble innført i Frankrike i perioden 1789-91 var eneveldets fall, avskaffelsen av standssamfunnet, vedtak av menneskerettighetserklæring og grunnlov og stemmerett for stor deler av befolkningen.
4. Autoritært styresett, men samtidig utdanning, likhet for loven (Code Napoleon) og adel som følge av innsats og rikdom, ikke arv var sentralt i samfunnet Napoleon utformet i Frankrike etter at han hadde kommet til makta.
5. De viktigste prinsippene stormaktene la til grunn på Wienkongressen var maktbalanse, ingen stormakt kunne dominere andre og autoritæres styringsprinsipper.
6. Liberalismen var opptatt av politisk frihet og var for at nasjonalforsamlingen skulle velges, men mot alminnelig stemmerett. De liberale mente at bare velstående borgere hadde kunnskapen og dannelsen som skulle til for å styre et land på folkets vegne, derfor ville de at stemmeretten skulle begrenses til dem som hadde en viss eiendom eller formue. Radikalismen var for allmenn stemmerett. Konservativismen var mot stemmerett og for at kongen skulle styre i form av enevelde eller autoritært styre.
7. Nasjonalismen ble fra slutten av 1800-tallet farget av tre nye strømninger. Disse var rasismen, som går ut på at man deler menneskeheten inn i raser og mener egen rase står over andres, sosialdarwinismen, som går ut på at det foregår en kamp for tilværelsen mellom folk og nasjoner og at den sterkeste overlever, og imperialismen, som går ut på en stat utvider sin makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
8. Nasjonalisme, Camillo Cavour, statsminister i det liberale konstitusjonelle monarkiet Sardinia, som gikk sterkt inn for et samlet Italia, og frihetshelten Guiseppe Garibaldi og resten av folkemassene som feiet fyrstene til side er personer og krefter som sto i spissen for den italienske samlingsprosessen. Nasjonalismen og Preussens statsminister Otto von Bismarck er personer og krefter som sto bak den tyske samlingsprosessen.
9. Grunnen til at nasjonalismen virket splittende i det osmanske riket, Østerrike-Ungarn og Russland er at de hadde mange ulike nasjonaliteter innenfor riksgrensene som enten ville ut av imperiet og danne selvstendige stater eller ha mer indre selvstyre.
10. De sosialistiske partienes kjernesaker var alminnelig stemmerett og klassekamp for arbeiderklassen.
11. De viktigste målene for kvinnebevegelsen var likestilling og stemmerett for kvinner.

Kapittel 11: Industrialisering og modernisering i Norge

1. Med begrepet modernisering mener man at samfunnet endres i retning av samfunnet vi har i dag. Dette innebærer industrialisering av næringslivet, kommunikasjonsutbygging og samfunnets sosiale inndeling.
2. Den tidlige industrialiseringen av Norge kjennetegnes av at driften av tradisjonelle næringer som sagbruk, høvlerier, møllebruk og teglverk fikk et mer industrialisert preg da driften ble mekanisert. De første virkelige fabrikkene i Norge var, i likhet med i England, spinnerier og veverier, altså tekstilindustri. Det ble også etablert mekaniske verksteder og etterhvert jernstøperier og andre jern- og metallbedrifter som blant annet produserte maskiner og redskaper til den nye industrien.
3. Vannkraft var viktig for norsk industri fordi det ga tilgang på billig elektrisitet.
4. Konsesjonslovene var lover som tok sikte på å regulere kjøp og utnyttelse av gruver og fossefall. Lovene slo fast alle som ville kjøpe en foss eller andre naturressurser måtte søke om konsesjon, altså tillatelse, hos myndigheten som satte vilkår for å gi en slik tillatelse. En viktig del av disse lovene gjaldt hjemfallsretten som innebar at både fossene og kraftstasjonene etter noen tiår tilfalt staten vederlagsfritt. Jeg tror disse lovene var omstridt fordi det gjorde det vanskeligere å starte y ny industri i Norge.
5. Den første norske jernbanen, mellom Kristiania og Eidsvoll, som ble åpnet i 1854, Kongsvingerbanen til Sverige, Rørosbanen, mellom Kristiania og Trondheim, som ble åpnet i 1877, Bergensbanen og Hurtigruten er eksempler på kommunikasjonsutbygging i Norge på 1800-tallet. Utbyggingen av nye kommunikasjonsmidler hadde stor betydning for de store endringene i norsk næringsliv fordi de nye fabrikkene var avhengige av å kunne sende ut varer til et stort marked og hadde behov for rask transport av råvarer og mennesker. Det var også nødvendig med kontakt mellom ulike steder ettersom informasjon og beskjeder skulle utveksles.
6. Årsaken til at det ble krise i skipsfarten fra 1880-årene er at dampskipene begynte å fortrenge seilskipene, som hadde vært grunnlaget for gullalderen i norsk skipsfart. Dampskipene var dyre å anskaffe og norske skipsverft manglet kunnskap om hvordan man bygde dem.
7. At bøndene måtte produsere melk, melkeprodukter og kjøtt til byene og mekaniseringen av jordbruket er noen av årsakene til at bøndene måtte legge om fra et jordbruk basert på selvforsyning til et jordbruk basert på salg.
8. Levekårene i den nye middelklassen og arbeiderklassen kjennetegnes av elendige boforhold, spesielt for arbeiderklassen, fordi husbyggingen ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Men framveksten av den nye middelklassen ga nye muligheter for kvinner fordi behovet for funksjonærer i offentlig og privat virksomhet ble større og fordi landet trengte lærere.
9. Årsakene til at så mange nordmenn dro til Amerika er at USA tilbød religionsfrihet og fordi USA hadde behov for arbeidskraft både i industrien og for å dyrke jorda. The Homestead Act ga alle amerikanske borgere eller folk som hadde søkt om statsborgerskap, på visse betingelser, rett til å få over 600 mål jord gratis. Folk dro også fordi det ble trangt om plassen i Norge etter kraftig befolkningsvekst.

Kapittel 10: Den industrielle revolusjonen

1. Begrepet industriell revolusjon innebærer en omveltning i produksjonsmetodene fra håndkraft til maskinkraft.
2. Spinnemaskin, dampmaskin og jernbane er maskiner som ble viktige i den tidlige industrialiseringen.
3. Grunnene til at industrialiseringen startet i Storbritannia er at landet hadde nok kull og jern. Dessuten førte sterk befolkningsvekst både til tilgang på arbeidskraft som kunne sysselsettes i industrien og stigende etterspørsel på hjemmemarkedet. Mer effektivt jordbruk førte også til at man kunne fø flere industriarbeidere i byene samtidig som mange av småbøndene ble presset ut av landsbygda og måtte ta annet arbeid.
4. At britene gikk over fra en merkantilistisk handelspolitikk til å satse på frihandel innebærer at staten sluttet å gå aktivt inn for å beskytte landets egen produksjon og handel ved høy toll og restriksjoner. I stedet satset man på at handelen ikke skulle hindres av inn- og utførselsforbud eller høye tollavgifter.
5. Trekanthandelen knyttet den britiske industrialiseringen til slaveriet i andre deler av verden. Overskuddet fra handelen og slaveriet skapte store rikdommer som britene i høy grad investerte i maskiner og fabrikker. Slavene produserte også bomullen tekstilindustrien trengte for å framstille sine varer. Samtidig ble store deler av tekstilproduktene omsatt i Afrika og på slaveplantasjene fordi bomull egnet seg godt i det fuktige og varme klimaet.
6. Stålproduksjonsteknologi, kjemisk industri, som gjorde det mulig å produsere kunstige fargestoffer, maling og syntetiske produkter, og elektrisitet er eksempler på ny teknologi som ble tatt i bruk de siste tiårene av 1800-tallet.
7. At Tyskland fikk en så sterk industrivekst etter 1870 kan forklares både med at de kunne bygge på erfaringer fra Storbritannia og at de satset stort på ny teknologi og etablerte en rekke høyskoler som samarbeidet med industrien om forskningen for å utvikle ny, avansert teknologi.
8. At Storbritannias nordamerikanske kolonier løsrev seg fra kolonimakten og dannet en selvstendig stat som kunne bestemme over sin egen skjebne, enorm befolkningsvekst som en følge av innvandring og at USA etter borgerkrigen ble bevart som en samlet stat og en stabil økonomisk enhet, er forutsetninger som ligger bak den sterke industriveksten i USA mot slutten av 1800-tallet.
9. En kapitalistisk økonomi kjennetegnes av at kapital stadig investeres i ny virksomhet i stedet for å gå til eget forbruk.
10. Verden ble knyttet tettere sammen i tidsrommet 1750-1914 ved at industrilandene eksporterte industrivarer og hentet råvarer fra hele verden. Økonomien ble en verdensøkonomi. Befolkningsvekst førte også til store flyttestrømmer.
11. Flyttestrømmene på 1800-tallet gikk i høy grad fra europeiske land til Nord-Amerika, men også i resten av verden, for eksempel i Asia var det mange som flyttet for å skaffe seg arbeid. Det var også store flyttestrømmer innenlands i europeiske land. Flyttestrømmen gikk fra landsbygda til byene der det var stor etterspørsel etter arbeidskraft som en følge av industrialiseringen.
12. At industrisamfunnet ble et klassesamfunn innebærer samfunnet ble inndelt i ulike sosiale lag. 1800-tallets klassesamfunn kan deles inn i arbeiderklassen, eller proletariatet, som var underklassen i industrisamfunnet, den lave middelklassen, som var funksjonærer i offentlig eller privat virksomhet, den øvremiddelklassen, som var leger, advokater og ingeniører, og borgerskapet, som var nærings- og handelsdrivende.

Kapittel 9: Norge fra nedgang til vekst

1. Kirkeloven til Kristian 3. og det at han arresterte biskopene og beslagla kirkegodset markerte innføringen av reformasjonen i Danmark-Norge.
2. Olav Engelbrektsson var erkebiskop i Norge. Han gjorde motstand mot reformasjonen og søkte hjelp hos den tyske keiseren Karl 5. for å kunne forsvare den katolske kirken og norsk selvstendighet. Målet var å få en egen norsk konge og bryte med unionen. Men på grunn av liten støtte blant bøndene og mangel på militær hjelp fra Karl 5. måtte han rømme landet.
3. Reformasjonen svekket norsk språk og litteratur. Ettersom dansk er så likt norsk ble det brukt i forkynnelsen. Kirkens øverste ledere fremmet i stor grad dansk språk og kultur i Norge.
4. a) Sammenhengen mellom krigene på 1600-tallet og innføringen av eneveldet i Danmark-Norge er at krigene ført til enorm statsgjeld, noe som gjorde at skattene måtte økes. Kongen ønsket stendenes samtykke til dette. På stenderforsamlingen vakte adelen de andre stendenes raseri da den ikke ville gi slipp på sin skattefrihet. Borgerne og geistligheten bestemte seg da for å tilby kongen arverett til tronen slik at adelen i riksrådet, som tidligere hadde valgt konge, forsvant. Dette førte til innføringen av en ny statsform, nemlig eneveldet.
b) Av geografiske forordninger mellom Danmark, Norge og Sverige førte krigene til at Danmark-Norge tapte Skåne, hele vestkysten fra Skåne til Østfold, Jemtland og Herjedalen til Sverige.
5. I perioden 1400-1750 sank folketallet i Norge fram til ca. 1500 før det begynte å stige.
6. Tida omkring 1750 var et vendepunkt i samisk historie fordi samene fra da av måtte avfinne seg med at landområdene deres ble gjennomskåret av statlige grenser, og at råderetten over ressursene ble begrenset av ulike staters rettssystemer.
7. Mange bønder gikk over fra korndyrking til fedrift på grunn av at pestepidemiene førte til mangel på arbeidskraft. Fedrift krevde ikke så mange hender i arbeid, i tillegg til at ødegårdene kunne bli brukt til beiteområder.
8. En husmann var en landarbeider som av bønder fikk leie en plass med hus og et lite stykke jord, eller kanskje bare en hustomt. Husleia ble betalt med pliktarbeid på gården, med penger eller en kombinasjon av de to. Grunnen til at denne gruppen vokste så kraftig på 1700-tallet er stor befolkningsvekst på landsbygda og at det ikke var nok jord til alle.
9. Med fiskebonde mener man en som dyrker jorda, har buskap og deltar i fiske i visse deler av året.
10. En husstand er en gruppe mennesker, eller familie som tilhører samme husholdning. Grunnen til at husstanden var så viktig i det gamle samfunnet er at den var samfunnets minste byggekloss og fungerte som produksjonsenhet og formet miljøet der barn ble oppfostret i. I husstanden ble også gamle og syke tatt vare på.
11. Bergverksindustrien og sagbruket er nye næringer som oppsto på 1600-tallet.
12. Med ladested mener man mindre byer ved siden av kjøpstedene. Enkelte av disse fikk etterhvert rett til å drive noe handel. Med kjøpstad mener man byer med spesielle handelsrettigheter.