Kapittel 22: Velferd og mangfold

1. Grunnen til at man mente at det var nødvendig med rasjonering av varer etter krigen var at det fortsatt var varemangel. Med rasjonering ville regjeringen sikre at varene ble noenlunde jevnt fordelt og at landets ressurser ble brukt fornuftig, til husbygging og gjenreisning av næringslivet og ikke til luksusvarer.
2. Noen eksempler på endringer i industri og næringsliv i 1950- og 1960-årene er mekanisering i primærnæringene, lønnsvekst, større vareutvalg, introduksjon av plastikk, stigende tall på antall biler og utbygging av veier.
3. En drabantby er bymessig bebyggelse i utkanten av en større by. Grunnen til at det vokste fram mange slike områder i dette tidsrommet er at det måtte skaffes boliger til alle innflytterne til byene, spesielt Oslo.
4. Oljevirksomheten har hatt enorm betydning for norsk økonomi. Det har skapt mange nye arbeidsplasser, og gitt store inntekter til staten. Inntektene har også blitt brukt til å motvirke svake konjunkturer.
5. Grunnen til at det ble skapt så mange nye arbeidsplasser i offentlig sektor etter 1970 er utbyggingen av velferdsstaten. Dette førte til langt flere ansatte i stat, fylkeskommuner og kommuner.
6. Grunnlaget for at det vokste fram en egen ungdomskultur i 1950-årene er at skolesystemet ble bygd ut og flere unge gikk på skole lenger, samtidig som velstanden økte. Ungdomskulturen var også svært preget av USAs ungdomskultur.
7. Grunnlaget for at man kan si at Norge var et homogent samfunn i 1950- og 60-årene er at det var få etniske minoriteter og de som var ble utsatt for en hardhendt fornorskingspolitikk. Også mediesamfunnet var svært ensartet i disse årene.
8. De ulike måtene det har kommet innvandrere til Norge på etter 1970 er ved å søke asyl og ved familiegjenforening.
9. At unge par flytter sammen uten å gifte seg, får barn utenfor ekteskapet, at gifte kvinner søker arbeid, at barn går i barnehage, at fedre har økt samvær med barna, at antall skilsmisser økte, og økt aksept for homofili er eksempler på hvordan familiemønsteret har endret seg i perioden 1970-2000.
10. Grunnen til at vi kaller perioden etter 1945 for Gerhardsen-epoken er at Einar Gerhardsen var statsminister i til sammen 16 år mellom 1945 og 1965. Han har fått mye av æren for oppbyggingen av velferdsstaten og han blir landsfaderen.
11. Bakgrunnen for at Sosialistisk Folkeparti ble stiftet er at en fraksjon i Arbeiderpartiet var motstandere av Nato.
12. Kings Bay-saken var en gruveulykke på Svalbard i november 1962, der 21 mennesker mistet livet. Opposisjonen anklaget regjeringen for ikke å ha sørget for tilstrekkelig sikkerhet i gruva og hevdet i tillegg at regjeringen ikke hadde informert Stortinget godt nok om omstendighetene rundt ulykken. Konsekvensene denne saken fikk var at Arbeiderpartiet fikk seg en knekk og aldri gjenvant en så dominerende posisjon som de hadde hatt, selv om de fortsatte å prege norsk politikk. De borgerlige partiene viste også at de kunne samarbeide.
13. Hovedgrunnene til at Norge ble med i Nato var at vi var får små og svake til å stå alene. Vi hadde hatt gode forbindelser med Vest-Europa, spesielt Storbritannia og vi tok i mot Marshallhjelp i 1947.
14. Den nye kvinnebevegelsen kjempet for kvinnefrigjøring og likestilling og mot kvinneundertrykkelse, seksuell undertrykking, og pornografi. Den oppnådde at likestillingsloven og loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978 og at et likestillingsombud ble opprettet.
15. Grunnen til at vi kan si at samene har fått styrket stilling i tiårene etter 1970 er de har fått økt oppmerksomhet, sitt eget sameting og en egen samisk høyskole.
16. Noen utrykk for nyliberalistisk politikk i Norge er høyrebølgen, jappetid, dannelsen av Fremskrittspartiet og friere markedskrefter.
17. De viktigste årsakene til at det i både 1972 og 1994 var flertall mot norsk medlemskap i EF/EU er økonomiske hensyn for jordbruk og fiske, at EU er topptungt og byråkratisk, at vi har sikret velferd og ikke minst den nasjonale selvråderetten.
18. De viktigste forholdene som har preget norsk utenrikspolitikk i perioden fra 1970 og fram til i dag er havrettsspørsmål, på grunn av oljevirksomheten og fiskerinæringen, bistands- og fredsarbeid.

Kapittel 21: Frigjøring og utvikling i den tredje verden

1. De viktigste grunnene til avkolonisering var at de europeiske stormaktene sto svekket tilbake etter andre verdenskrig. I tillegg hadde krigens og nazismens råskap knust mange europeeres forestilling om å være et “opphøyd” folkeslag med rett til å herske over alle andre. I Atlanterhavserklæringen i 1941 het det dessuten at krigen ble ført for å framme demokratiet i verden og for at alle land skulle ha rett til nasjonalt selvstyre. En annen faktor var at Sovjetunionen og USA begge oppmuntret til avkolonisering. Folkets kamp for frihet hadde også stor betydning for avkoloniseringen.
2. De viktigste årsakene til konflikter i Afrika etter avkoloniseringen er de kunstige grensene kolonimaktene hadde trukket opp, kamp om olje og andre mineralressurser og kamp for demokrati.
3. Det sørafrikanske apartheidsyret gikk ut på at det hvite mindretallet holder resten av befolkningen utenfor all økonomisk og politisk makt. Årsakene til at apartheidstyret ble avskaffet er opprør fra befolkningen, og økonomiske sanksjoner av regimet fra store deler av resten av verden.
4. Grunnen til at India ble delt ved selvstendigheten i 1947 er at befolkningen var delt av hinduer og muslimer. Mange mente at India egentlig besto av to nasjoner med forskjellig religion, historie og kultur. Konsekvensene delingen fikk var krig o masseflyttinger. Over én million mennesker ble drept, mens rundt 15 millioner brøt opp eller ble fordrevet fra hjemmene sine. Senere har det blitt flere kriger mellom landene og begge land har blitt atommakter.
5. Kommunistpartiet i Kina kom til makten etter en blodig borgerkrig der nasjonalistpartiet tapte for kommunistene på tross av nasjonalistene ble støttet av USA. I oktober 1949 rykket revolusjonsstyrkene inn i Beijing, der Mao Zedong kunne utrope Den kinesiske folkerepublikken.
6. At jord ble overført fra storbønder til fattigfolk som ble samlet i kollektivbruk og satsning på industri, utdanning, helsestell og kvinnenes levekår er sosiale framsteg som ble gjort i Kina etter revolusjonen.
7. Grunnen til at “det store spranget” i Kina ble en katastrofe er at ingen ville innrømme at planen slo feil, noe som førte til feilrapportering. Samtidig ble Kina rammet av oversvømmelser i sør og tørke i nord.
8. Det ble innledet en del forandringer i Kina etter Mao Zedongs død. Det ble åpnet for markedsøkonomi og privat eiendomsrett til jord, samtidig som utenlandske industriselskaper ble ønsket velkommen.
9. Cuba skiller seg ut i Latin-Amerika ved at de, i motsetning til de fleste andre latinamerikanske land ikke innførte kapitalistisk økonomi, men derimot knytet bånd til Sovjetunionen. Cuba skilte seg også ut med gratis skolegang, helsestell for alle, lav spedbarnsdødelighet og høy levealder.
10. Bakgrunnen for demokratiseringen i de fleste latinamerikanske land fra 1980-årene var sosial misnøye etter økonomisk nedgang, og motstand mot brutal undertrykking.
11. Rollen oljeressursene har spilt i Midtøsten er at det har ført til økonomisk vekst, men også en rekke kriger og konflikter, som vesten, spesielt USA, har engasjert seg sterkt i.
12. Bakgrunnen for opprettelsen av staten Israel var jødisk innvandring til Palestina, som var i samsvar om tanken om Palestina som et eget jødisk hjemland. Etter Nazi-Tysklands folkemord på jødene ble denne ideen forsterket. Grunnen til at opprettelsen av staten Israel vakte så sterke reaksjoner blant palestiner og i arabiske land er at den palestinske lokalbefolkningen også kjempet for en selvstendig stat og derfor motsa seg å bli fratatt områder de oppfattet som sine.
13. Høyere råvarepriser, fjerning av høye tollmurer, bedre adgang til moderne teknologi, mer utviklingshjelp, billigere lån og økt innflytelse i Verdensbanken og IMF var viktige krav i kampen for en ny verdensordning i 1970-årene. De færreste av kravene ble oppfylt og forskjellene i verdenssamfunnet har økt.
14. Grunnen til at mange land i Afrika og Latin-Amerika ble rammet av gjeldskrise i 1980-årene er at råvareprisene sank og mange land måtte betale mer i renter og avdrag enn de mottok i bistand.
15. Med det “asiatiske mirakelet” mener man at mange land i Asia opplevde rask vekst fra 1960-årene. I første omgang satset de på å beskytte sitt eget næringsliv mot utenlandsk konkurranse, mens de i neste omgang satset på et eksport til utlandet.

Kapittel 20: Øst og Vest

1. Formålet med opprettelsen av FN var å skape en verden uten kriger og konflikter. Stormaktene fikk vetorett i FN og kan dermed stoppe et hvert vedtak de er uenige i.
2. Nato og Warszawa-pakten var militærallianser som ble opprettet under den kalde krigen. Etter den kalde krigen ble Warszawapakten oppløst, mens Nato fortsatt eksisterer.
3. Koreakrigen brøt ut på grunn av at Sovjetunionen og USA rykket inn fra hver sin side under andre verdenskrig. Amerikanerne overførte makten i sør til en regjering som støttet seg på høyere offiserer og rike godseiere, mens Sovjetunionen satte inn kommunistisk styre i nord. I juni 1950 angrep nordkoreanerne Sør-Korea. Koreakrigen endte med at Korea fortsatte å være delt i to land: Nord-Korea og Sør-Korea.
4. Cubakrisen gjorde at supermaktene for alvor forsto risikoen ved å bruke kjernefysiske våpen. Dette førte til at det ble gjennomført enkelte tiltak for å fremme avspenningen.
5. Med terrorbalanse mener man maktbalanse som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens gjengjeldelseskraft.
6. Bakgrunnen for Vietnamkrigen var at Vietnam i 1954 ble delt på midten. Den nordlige delen ble styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet, mens USA støttet et korrupt diktatur i sør. I den sørlige delen sto forskjellige politiske retninger mot hverandre, og en opprørsbevegelse blant fattige bønder ble støttet av Nord-Vietnam. Ettersom USA støttet regjeringen, ble det krig mellom USA og Nord-Vietnam, som altså støttet opprørerne.
7. Virkningene Sovjetunionens invasjon i Afghanistan fikk var at mulighetene for avspenning ble mindre, over en million menneskeliv gikk tapt og fem millioner flyktet over grensene til Iran og Pakistan.
8. Årsakene til at det var vekst og politisk stabilitet i de fleste vestlige land i perioden 1945-75 var lav oljepris, vekst gjennom gjenreisning etter krigens ødeleggelser, Marshallplanen, stabile valutaforhold, lav arbeidsløshet, høyere andel kvinner i arbeid og keynesianisme
9. Med begrepet velferdsstat mener man en stat som styres ut fra det syn at myndighetene har ansvar for alle borgernes sosiale velferd. Med forbrukersamfunn mener man et samfunn med høyt forbruk per innbygger.
10. Konsekvensene den økonomiske veksten har fått for natur og miljø er høyere utslipp av CO2 og andre klimagasser og mer press på naturressursene.
11. De viktigste årsakene til det samarbeidet som etter hvert har utviklet seg til EU var at man ønsket å skape sikkerhet, fred og frihandel mellom statene.
12. USA kan ikke kalles en smeltedigel i særlig høy grad. Forskjellene på de ulike gruppene i USA er fortsatt store. Likevel har forskjellene blitt mindre med tiden.
13. I årene etter 1945 hadde USA en lederposisjon når det gjaldt økonomi, militæret og det kulturelle. At det økonomiske forspranget til USA har minsket, noe som har en sammenheng med utgifter til kriger, at andre land, for eksempel Kina, har halt innpå i den teknologiske utviklingen, og mangel på velferd er tegn på at USAs makt i dag er svekket.
14. At det er bedriftene som sørger for folks velferd er særtrekk ved den japanske velferdsmodellen.
15. Landene som lå i området som ble kjent som østblokken var Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova, Ukraina, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Kasakhstan. Overgangen til kommunistisk styre i disse landene skjedde ved ideologisk ensretting, forbud mot politisk opposisjon og ved heving av levestandard.
16. Opprøret i Øst-Berlin i 1953 og oppstanden i Ungarn i 56 er eksempler på opprør mot det kommunistiske styre. Resultatet av disse opprørene var at misnøyen spredte seg og til og med at krefter innenfor kommunistpartiene ønsket endring.
17. Glasnost, offentlighet eller åpenhet, og perestrojka, omstrukturering, er endringer som ble iverksatt i Sovjetunionen av partileder Mikhail Gorbatsjov. Endringene innebar mer ytringsfrihet, økt satsning på teknologi, vitenskap og innføring av en begrenset form for markedsøkonomi.
18. Det har vært en rekke kriger i det tidligere Jugoslavia etter 1990. I 1991 var det krig mellom Serbia og Slovenia og mellom Serbia og Kroatia, i 1992 var det krig mellom de ulike befolkningsgruppene i Bosnia-Hercegovina, der Kroatia og Serbia støttet hver sin side, og mot slutten av 1990-tallet ble det krig da Kosovo prøvde å løsrive seg fra Serbia. Utfallet av disse krigene har vært at Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro og Makedonia alle er selvstendige stater, mens Kosovo er delvis selvstendig.

Kapittel 19: Det okkuperte Norge

1. Grunnen til at norske myndigheter valgte motstand framfor kapitulasjon var at det ville stride med folkestyret om kongen skulle utnevne Vidkun Quisling til statsminister ettersom Nasjonal Samling ikke hadde noen representanter på stortinget.
2. Hovedtrekkene i den nye politiske nyordningen som Terboven innførte 25. september 1940 var at kongen og regjeringen ble avsatt, at det ble innsatt 13 såkalte kommissariske statsråder, hvorav 10 kom fra NS, at alle partier unntatt NS ble forbudt og at demokratiet i Norge ble avskaffet.
3. Måten NS gikk fram på for å utbre nasjonalsosialisme i Norge var ved massiv propaganda, utnytting av den ensrettede og sensurerte pressen, arrangerte massemøter, opptog og utstillinger, i tillegg til å bruke makt for å tvangsinsette sine folk i viktige posisjoner i departementer, yrkes- og næringsorganisasjoner, aviser og forlag.
4. Skjebnen jødene i Norge led under okkupasjonen var at i alt 771 av 2100 norske jøder ble deportert fra Norge. Kun 34 av dem overlevde. Likevel overlevde et flertall av jødene i Norge ved å flykte til Sverige.
5. De økonomiske interessene tyskerne hadde i Norge var at de skulle skaffe forlegninger og fø hundretusener av tyske soldater i Norge.  Måten dette virket inn i hverdagslivet til folk flest på var at Norge fikk en økonomi preget av knapphet. Det ble boligmangel og rasjonering på matvarer.
6. Den sivile motstandskampen gikk ut på utgivelse og distribuering av illegale aviser, store og små protestaksjoner og kirkelig motstand.
7. Grunnen til at krigen fikk spesielt store konsekvenser i Nord-Norge var at tyskerne brukte den brente jords taktikk da de trakk seg tilbake i Nord-Norge.
8. Konsekvensene krigen fikk for det nasjonale felleskapet var at felleskapsånden ble stor. Folk var innstilt på at demokratiet skulle gjeninnføres og landet gjenreises. Partiene samlet seg også om et program, Felleskapsprogrammet. Det nasjonale felleskapet omfattet likevel ikke alle. De som hadde støttet opp om NS og gått tyskernes ærend ble stengt ute av det nasjonale felleskapet. I det såkalte lanssvikoppgjøret ble rundt 48 000 nordmenn idømt straff.

Kapittel 18: Den annen verdenskrig

1. Noen av de viktigste begivenhetene som dannet opptakten til krigsutbruddet var at Japan erobret områder i Kina i 1931 og 37, at Mussolini og Italia erobret Etiopia på tross av at landet var medlem i Folkeforbundet, Hitlers opprustning, at Østerrike og deler av Tsjekkoslovakia ble innlemmet i Tyskland og at Franco tok makta i Spania med støtte fra Italia og Tyskland.
2. Grunnen til at Storbritannia og Frankrike førte en forsoningspolitikk overfor fascistene var at de nølte med å ruste opp fordi det ville ta penger fra sosiale reformer i en tid som enda var preget av økonomisk krise. Mange mente også at betingelsene i Versailles-traktaten hadde vårt unødvendig strenge og at Hitler hadde en viss rett til å overtre dem. Dessuten var også selvbestemmelsesrett et viktig prinsipp i Versailles-traktaten. Det var også mange som så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.
3. Ikke-angrepspakten var en pakt mellom Tyskland og Sovjetunionen som gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som Finland, de baltiske statene, deler av Romania og de østlige delene av Polen, mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler foretok seg i de vestlige delene av Polen. Betydningen denne pakten fikk var at Hitler trodde han skulle få erobre Polen i fred. Dette stemte ikke. Frankrike og Storbritannia sto fast ved at de garanterte for Polens sikkerhet, og 3. september 1939 erklærte de krig mot Tyskland.
4. Sovjetunionen ble deltakere i krigen på grunn av at Tyskland overfalt Sovjetunionen 22. juni 1941og brakte Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Russerne led enorme tap og det så ut som Den røde armé ville gå i oppløsning og Sovjetsamfunnet rakne, men foran Moskva stoppet den tyske framgangen seinhøsten 1941 og russerne satte inn en motoffensiv. USA ble deltakere i krigen på grunn av at Japan angrep den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor 7. desember 1941.
5. Begivenhetene som utgjorde vendepunkter i krigen var at Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad november 1942 og at Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under seg. Seinere fulgte D-dagen, den 6. juni 1944, da amerikanske og britiske tropper satte over Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette gjorde at Tyskland måtte føre krig på to fronter. I øst mot russerne og i vest mot vestmaktene.
6. Den annen verdenskrig sluttet i Europa ved at Tyskland kapitulerte i begynnelsen av mai 1945 etter at Hitler hadde begått selvmord 30. april. I Asia endte krigen da USA slapp en atombombe over Hiroshima 6. august 1945 og en atombombe over Nagasaki tre dager seinere. Bombene drepte til sammen 102 000 mennesker der og da. Samtidig gikk Sovjetunionen med i krigen i Øst-Asia og sendt tropper inn i Mandsjuria. Dette førte til at japanerne overga seg og den annen verdenskrig var over.
7. Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.
8. Måten nazistene praktiserte sine raseideer under krigen var at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk elite i Polen, samtidig som de satte masseutryddelsen av jødene i system. I konsentrasjonsleirene ble mellom fem og seks millioner, av de mellom ni og ti millioner jøder som fantes i Europa, drept under holocaust.
9. Konsekvensene krigen fikk for styrkeforholdet mellom stormaktene var at Tyskland, Sovjetunionen og Japan led enorme tap som en følge av at omfattende kamphandlinger og bombing fant sted i disse områdene. Frankrike led også enorme tap. Også Storbritannia led tap som en følge av bombing. USA kom derimot styrket ut av krigen ettersom ingen kamphandlinger fant sted på amerikansk jord. Det falt heller ingen bomber over USA. Tvert i mot økte USA sin industrielle og økonomiske kapasitet. Fascismen var nærmest borte etter andre verdenskrig, mens demokratiet fikk styrket stilling i verden. Samtidig ble motsetningene mellom demokratiet og kommunismen mindre for en tid, som en følge av at de hadde en felles fiende.

Kapittel 17: De vanskelige mellomkrigsårene

1. Konsekvensene den første verdenskrig fikk for Norge var at over 2000 sjøfolk mistet livet og halvparten av handelsflåten gikk tapt. Under de første årene av krigen blomstret norsk økonomi som en følge av at de krigende landene trengte varer. Men midtveis i krigen sviktet forsyningene av råvarer fra utlandet, produksjonen sank og vi fikk sterk inflasjon. Samtidig var det en del som tjente myr penger på børsen, noe som førte til at de sosiale forskjellene i samfunnet økte. Mot slutten av krigen ble det innført rasjonering for å mildne de sosiale motsetningene.
2. Grunnen til at mellomkrigsårene karakteriseres som en økonomisk krisetid er man fra 1920 til 1933 opplevde deflasjon. Dette førte til at folk ventet med å kjøpe til prisene sanke enda litt mer, og til at bedriftene tjente mindre når prisene sank. Bedrifter, banker og hele kommuner kom opp i store vanskeligheter. Bedrifter og banker måtte legge ned eller si opp arbeidere, mens kommuner hadde høy gjeld og sto på konkursens rand. Arbeidslivet ble også preget av konflikter. Arbeidsgiverne ville redusere utgiftene ved å senke lønningene, noe arbeiderne mislikte. Konfliktene førte både til streiker og lockouter og kunne utvikle seg til regulære slagsmål.
3. Forbudssaken preget norsk politikk i mellomkrigstiden. Det ble holdt to folkeavstemninger, virket inn på tre stortingsvalg, og førte til tre regjeringers fall.
4. Det ble skapt nye skillelinjer i norsk politikk i 1920-årene. Disse var mellom de sosialistiske partiene og de borgerlige partiene, mellom de som ønsket revolusjon og de som ikke gjorde det, og mellom de borgerlige partiene som var påvirket av fascismen og de som ikke var det.
5. Kriseforliket var et forlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet som gikk ut på at Bondepartiet kunne støtte en Arbeiderpartiregjering dersom regjeringen satt i verk reformer på landsbygda for å gi hjelp til fiskere og bønder.
6. Økning av bevilgningene til tiltak som kunne skape nye arbeidsplasser, og investering i bygging av vei, jernbane, kraftverk og boliger er tiltak Nygaardsvold-regjeringen satte i gang for å bekjempe arbeidsløsheten.
7. Rutebiler. Bussrutenett, radio, strøm til mange, komfyrer, strykejern, støvsuger, elektrisk ovn, elektriske varmtvannsbeholdere og åttetimersdagen er nyvinninger som bidro til å lette hverdagslivet for folk flest i mellomkrigstiden.
8. Husmødrenes situasjon endret seg i mellomkrigsårene. De tekniske nyvinningene gjorde arbeidet lettere og folk fikk færre barn. Samtidig begynte husmødrene å organisere seg, blant annet i Norges Husmorforbund.
9. Ishavsimperialismen var at Norge søkte å skaffe seg områder i ishavet, som Svalbard og Grønland.
10. Arbeiderpartiet la om sin poltikk i forsvarsspørsmål ved å gå fra å være mot militærvesenet til at de gikk med på en viss økning av militærbevilgningene og i 1938 økte de førstegangstjenesten med 84 dager.
11. Grunnen til at Tyskland gikk til angrep på Norge var at den tyske marinen trengte baser i Norge, at Tyskland ville sikre transporten av svensk jernmalm som gikk via Narvik, og at de ville hindre at Frankrike og Storbritannia kom dem i forkjøpet og sette seg fast på norsk jord.

Kapittel 16: Kommunisme og fascisme

1. Ordet kommunisme kom i alminnelig bruk i etter den russiske revolusjonen i 1917.
2. Bolsjevikene deltok kun i liten grad i revolusjonen i mars 1917. I revolusjonen i oktober 1917 spilte de en desto viktigere rolle. Den 7. november gjennomførte bolsjevikene en væpnet, men nærmest ublodig, maktovertakelse, nærmest et kupp.
3. Komintern var en kommunistisk organisasjon med hovedsete i Moskva som skulle være et sentrum i verdensrevolusjonen. De nye kommunistpartiene som ble opprettet i mange land ble medlemmer av Komintern.
4. Det sovjetiske samfunnet ble omdannet i 1930-årene ved innføring av planøkonomi og kollektivbruk av jorda. Stalinismen utviklet seg også til et førerdiktatur.
5. Når man snakker om stalinismens dobbelte ansikt mener man at stalinismen på den ene siden innebar en industrialisering og omforming av landet fra bondesamfunn til et industrisamfunn. At planøkonomien så ut til å virke og at arbeidsløsheten forsvant var en utvikling mange i Sovjetunionen og en god del utlendinger hilste velkommen. På den andre siden sto stalinismen for ettpartidiktatur, ensretting og førerdyrking. På landsbygda gjennomførte regime sine reformer på en nesten ufattelig brutal måte, helt uten hensyn til tap av menneskeliv. Mot slutten av 30-årene ble stalinismen ensbetydende med et terrorvelde som innebar hundretusener av henrettelser, deportasjoner i stor omfang og et utall fangeleirer.
6. Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var nasjonalisme, førerdyrking, antidemokrati, antikommunisme, rasisme, imperialisme og voldsbruk.
7. Mussolini kom til makten i Italia ved at 25 000 bevæpnede fascister samlet seg i utkanten av Roma og dro innover mot sentrum. Kongen kunne ikke stole på sine egne tropper fordi mange sympatiserte med fascistene. Derfor fant han det best å be Mussolini danne regjering.
8. Årsakene til at nazipartiet oppnådde så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene var den økonomiske krisen og den enorme arbeidsløsheten.
9. Naziregimet i 1930-årene ble kjennetegnet av at andre partier enn nazipartiet ble forbudt, forfølgelse av kommunister og sosialister, ensretting av pressen, jødeforfølgelse, og avskaffelse av arbeidsledighet.
10. SS var en rasistisk eliteorganisasjon som ble slått sammen med politiet og sikkerhetspolitiet. Gestapo var sikkerhetspolitiet i nazityskland.

Trykk på knappen "eldre innlegg" for å finne tidligere kapitler

Kapittel 15: Krig og krisetid

1. Maktbalansen mellom europeiske stater ble avløst av en todeling ved at Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia gikk sammen i Trippelalliansen, mens Frankrike, Russland, og Storbritannia gikk sammen i trippelententen.
2. Østerrike-Ungarn erklærte krig mot Serbia etter at den Østerrikske tronfølgeren ble skutt i Sarajevo av en terrorist fra den hemmelige serbiske organisasjonen Den svarte hånd. Deretter ga Østerrike-Ungarn Serbia et ultimatum, som Serbia ikke innfridde. 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.
3. Bakgrunnen for at vi bruker begrepet verdenskrig er at selv om de krigene landene først og fremst var europeiske, tillegg til USA og noen asiatiske land, hentet kolonimaktene soldater fra hele verden.
4. Hovedbudskapet i president Woodrow Wilsons 14 punkter var at nasjonal selvbestemmelsesrett skulle gjelde i de tapende områdene. Han ville også at statene skulle gå sammen i en internasjonal organisasjon som kunne sikre verdensfreden, Folkeforbundet.
5. På Versailles-konferansen ble det bestemt at Tyskland måtte betale enorme krigserstatninger, avgi områder til Frankrike og Polen, gi fra seg koloniene sine, oppheve verneplikten, ikke kunne ha en hær på over 100 000 mann og ikke kunne ha flyvåpen eller ubåter.
6. Et selvstendig Polen, Estland, Latvia, Litauen, Finland, Tsjekkoslovakia, Østerrike, Ungarn og Jugoslavia er de nye statene som ble dannet i Øst-Europa etter krigen.
7. Krigen bidro til økonomisk krise i tiden etterpå blant annet på grunn av at land i andre verdensdeler enn Europa hadde måttet øke sin produksjon svært mye under krigen fordi de europeiske landene hadde mangel på arbeidskraft fordi så mange deltok i krigen. Etter krigen tok de europeiske landene opp igjen sin egen industri- og jordbruksproduksjon. Resultatet ble overproduksjon og økonomisk krise for mange utenomeuropeiske land som fikk vanskeligheter med å få omsatt sine varer. Under krigen hadde også de europeiske landene måttet drive enorm jern- og stålproduksjon fordi det trengtes til kanoner, mitraljøser, geværer og annet militært utstyr. Etter krigen måtte mye av industrien legge ned, noe som skapte arbeidsledighet.
8. Noen av de viktigste tiltakene i New Deal var at bankerne børsene ikke fikk opptre like fritt som før, arbeidsløse ble satt til å bygge veier, bruer og offentlige bygninger. Staten betalte. Det ble opprettet arbeidsleirer for ungdom og i Tennessee-dalen bygde staten en rekke store demninger og kraftverk.
9. De europeiske stormaktenes posisjon utenfor Europa ble utfordret ved at nasjonalismen i den arabiske verden og India retter seg mot europeisk kolonistyre.
10. Virkemidlene Gandhi brukte i kampen mot den britiske kolonimakten var en fredelig protestmarsj og egen framstilling av salt.

Kapittel 14: Imperialismens tidsalder

1. Imperialisme betyr at en stat utvider sin egen makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
2. Militær og politisk ekspansjon, det vil si at en rekke land ble kolonisert og lagt under direkte europeisk herredømme, demografisk ekspansjon, det vil si at europeere utvandret til andre verdensdeler, økonomisk og teknisk ekspansjon, det vil si penger ble invester utenfor Europa der det blir utvunnet mineraler og dyrket landbruksvarer for eksport, og ekspansjon når det gjelder religion, kunnskap og ideologi, det vil for eksempel si misjonering og opprettelse av skoler, er noen sider ved den europeiske ekspansjonen.
3. Stormaktene delte Afrika mellom seg på en konferanse i Berlin ved årsskiftet 1884-85 slik at det ikke skulle bli krig mellom kolonimaktene. De tok ikke hensyn til etnisk eller kulturelle forhold eller områdenes historie.
4. Kakao, jordnøtter, kaffe, bomull, te og kaffe er varer som særlig ble hentet ut av Afrika under kolonitiden.
5. Det tjuende århundrets første folkemord fant sted i Namibia.
6. India ble kolonisert av Det britiske ostindiske kompaniet. De var egentlig et selskap med enerett på britisk handel med Asia, men skaffet seg etterhvert store militærstyrker som de først og fremst rekrutterte blant indere. Ved hjelp av bomullshandel skaffet de seg store inntekter som de brukte til å finansiere kriger mot de indiske statene. Ettersom Det britiske ostindiske kompaniet sto så nært den britiske staten, ble store deler av India i praksis britiske imperier.
7. India var viktig for britene først og fremst på grunn av råvarer som bomullshandel, i tillegg til blant annet krydder.
8. Misnøye med kolonistyret og med kristen misjonsvirksomhet lå til grunn for motstanden mot britisk kolonialisme i India.
9. Den første opiumskrigen brøt ut i 1839, den førte til at Kina måtte åpne en rekke havnebyer, gi fra seg Hong Kong og betale høye krigserstatninger i sølv.
10. At Kina nærmest ble en halvkoloni vil si at de hadde et slags selvstyre, men at engelskmennene bestemt svært mye og i realiteten hadde mye av makta.
11. Taiping-oppstanden i Kina var et opprør mot keiserriket som brøt ut i 1851. Opprøret resulterte i langvarige kriger, enorme materielle skader og tap av nærmere 30 millioner mennesker.
12. Grunnene til at utviklingen tok en annen retning i Japan enn i Kina er at Japan hadde et autoritært styre, som var besluttsomt og handlekraftig, de bygde ut industri, tok ikke opp lån i utlandet, lot ikke utlendinger investere noe særlig i Japan, og gjorde seg ikke på andre måter avhengige av andre land. Japan var også et lite land uten dype nasjonale eller religiøse skillelinjer som utlendinger kunne utnytte til å skape splittelse. Landet hadde også høyt utdanningsnivå, en utstrakt pengeøkonomi, og et omfattende veinett.
13. Noen hovedtrekk i latinamerikansk historie etter selvstendigheten er dominans fra europeere og opprør.
14. Måten europeiske land og USA gjorde seg gjeldene i Latin-Amerika var ved frihandelsimperialisme i landene, innvandring og at europeere overtok politikk og økonomi.

Kapittel 13: Demokratisering og nasjonsbygging i Norge

1. Grunnen til at Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleonskrigene var at engelskmennene krevde at det nøytrale Danmark enten skulle gå med i krigen mot franskmennene eller utlevere hele flåten. Danskene avslo. Derfor bombet engelskmennene København og stjal den dansk-norske flåten. Dette førte til at Danmark-Norge gikk inn i en allianse med Napoleon og måtte delta i fastlandsblokaden av England. Krigene ble en katastrofe for Norge britene svarte med en egen handelsblokade og sperret skipsfarten i Nordsjøen og Skagerak, noe som hindret importen av dansk korn.
2. Kieltraktaten sa at kongen av Danmark skulle avstå Norge til kongen av Sverige og hans etterfølgere, men at Norge skulle være en selvstendig stat i unionen. Unionen skulle være en personalunion.
3. På Eidsvoll var det to grupperinger: Den ene var selvstendighetspartiet, som ville ha en egen norsk stat med den danske kronprinsen Kristian Fredrik som konge, den andre var unionspartiet, som ønsket union med Sverige.
4. Noen viktige punkter i Grunnloven av 17. mai 1814 er maktfordelingsprinsippet, stemmerett for forholdsvis mange, omtrent 40 % av alle menn over 25 år, rettsikkerhet og respekt for eiendomsretten.
5. Grunnen til at vi kan si at en ny norsk stat ble til i 1814 er at nordmennene fikk en rekke sentrale organer man gjerne forbinder med en selvstendig stat; nasjonalforsamling, regjering, eget rettssystem, egen nasjonalbank, valuta hær og marine. Nasjonalfølelsen ble også styrket i disse årene.
6. En embetsmann er en som har en høyere statsansatt som er ansatt av kongen og er kun er avsettelig ved dom. I det norske politiske samfunnet hadde embetsmennene en dominerende posisjon og gjorde seg svært gjeldene i norsk politikk fram til omkring 1870. Embetsmennene dominerte så mye i denne perioden at perioden 1814-1870 har blitt kalt embetsmannsstaten.
7. Med motkulturer mener man kulturer som står i opposisjon til rådende kultur. Bondekulturen, avholdsbevegelsen og målbevegelsen er motkulturer som sto sterkt i Norge på 1800-tallet.
8. Innføringen av parlamentarismen i Norge førte til at embetsstanden mistet det meste av sin politiske makt og det moderne partisystemet ble innført. Dessuten betydde dette ytterligere press på å bryte ut av unionen fordi parlamentarismen ikke kunne innføres helt gjennomført før unionen var oppløst.
9. For norske nasjonalromantikere var kampen for et norsk skriftspråk, bygdekulturen, folkediktning, malerier av norsk natur og folkemusikk særlig viktig.
10. Når det gjaldt grupper med en annen etnisk enn nordmenn flest, førte myndighetene på 1800-tallet en fornorskingspolitikk. Dette gjaldt både samer og kvener.
11. Noen årsaker til at unionsspørsmålet ble tatt opp til debatt i 1890-årene er at Venstre da gikk inn for å løsne unionsbåndene, konsulatsaken og den norske nasjonalismen.
12. Venstre stilte seg negativ til unionen med Sverige, mens Høyre stilte seg positiv til unionen med Sverige.

Kapittel 12: Demokrati og nasjon

1. Maktfordelingsprinsippet går ut på at det skilles klart mellom den lovgivende makt, nasjonalforsamlingen, den utøvende makt, kongen eller regjeringen og domstolene. En valgt nasjonalforsamling vedtar lover, kongen eller regjeringen styrer etter disse lovene og domstolene tolker lovene og avgjør om de blir fulgt. Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at folket har makta i en eller annen form.
2. Uavhengighetserklæringen, The Declaration of Independence, forbindes med den amerikanske revolusjonen. Innholdet i erklæringen går ut på at Atlanterhavskysten av Nord-Amerika erklærer seg uavhengig av den britiske kolonimakta. Menneskerettigheter er også sentralt i erklæringen og slår fast at alle mennesker skal ha samme rettigheter, blant annet retten til liv, frihet og streben etter lykke.
3. De viktigste demokratiske endringene som ble innført i Frankrike i perioden 1789-91 var eneveldets fall, avskaffelsen av standssamfunnet, vedtak av menneskerettighetserklæring og grunnlov og stemmerett for stor deler av befolkningen.
4. Autoritært styresett, men samtidig utdanning, likhet for loven (Code Napoleon) og adel som følge av innsats og rikdom, ikke arv var sentralt i samfunnet Napoleon utformet i Frankrike etter at han hadde kommet til makta.
5. De viktigste prinsippene stormaktene la til grunn på Wienkongressen var maktbalanse, ingen stormakt kunne dominere andre og autoritæres styringsprinsipper.
6. Liberalismen var opptatt av politisk frihet og var for at nasjonalforsamlingen skulle velges, men mot alminnelig stemmerett. De liberale mente at bare velstående borgere hadde kunnskapen og dannelsen som skulle til for å styre et land på folkets vegne, derfor ville de at stemmeretten skulle begrenses til dem som hadde en viss eiendom eller formue. Radikalismen var for allmenn stemmerett. Konservativismen var mot stemmerett og for at kongen skulle styre i form av enevelde eller autoritært styre.
7. Nasjonalismen ble fra slutten av 1800-tallet farget av tre nye strømninger. Disse var rasismen, som går ut på at man deler menneskeheten inn i raser og mener egen rase står over andres, sosialdarwinismen, som går ut på at det foregår en kamp for tilværelsen mellom folk og nasjoner og at den sterkeste overlever, og imperialismen, som går ut på en stat utvider sin makt og innflytelse på bekostning av andre stater.
8. Nasjonalisme, Camillo Cavour, statsminister i det liberale konstitusjonelle monarkiet Sardinia, som gikk sterkt inn for et samlet Italia, og frihetshelten Guiseppe Garibaldi og resten av folkemassene som feiet fyrstene til side er personer og krefter som sto i spissen for den italienske samlingsprosessen. Nasjonalismen og Preussens statsminister Otto von Bismarck er personer og krefter som sto bak den tyske samlingsprosessen.
9. Grunnen til at nasjonalismen virket splittende i det osmanske riket, Østerrike-Ungarn og Russland er at de hadde mange ulike nasjonaliteter innenfor riksgrensene som enten ville ut av imperiet og danne selvstendige stater eller ha mer indre selvstyre.
10. De sosialistiske partienes kjernesaker var alminnelig stemmerett og klassekamp for arbeiderklassen.
11. De viktigste målene for kvinnebevegelsen var likestilling og stemmerett for kvinner.

Kapittel 11: Industrialisering og modernisering i Norge

1. Med begrepet modernisering mener man at samfunnet endres i retning av samfunnet vi har i dag. Dette innebærer industrialisering av næringslivet, kommunikasjonsutbygging og samfunnets sosiale inndeling.
2. Den tidlige industrialiseringen av Norge kjennetegnes av at driften av tradisjonelle næringer som sagbruk, høvlerier, møllebruk og teglverk fikk et mer industrialisert preg da driften ble mekanisert. De første virkelige fabrikkene i Norge var, i likhet med i England, spinnerier og veverier, altså tekstilindustri. Det ble også etablert mekaniske verksteder og etterhvert jernstøperier og andre jern- og metallbedrifter som blant annet produserte maskiner og redskaper til den nye industrien.
3. Vannkraft var viktig for norsk industri fordi det ga tilgang på billig elektrisitet.
4. Konsesjonslovene var lover som tok sikte på å regulere kjøp og utnyttelse av gruver og fossefall. Lovene slo fast alle som ville kjøpe en foss eller andre naturressurser måtte søke om konsesjon, altså tillatelse, hos myndigheten som satte vilkår for å gi en slik tillatelse. En viktig del av disse lovene gjaldt hjemfallsretten som innebar at både fossene og kraftstasjonene etter noen tiår tilfalt staten vederlagsfritt. Jeg tror disse lovene var omstridt fordi det gjorde det vanskeligere å starte y ny industri i Norge.
5. Den første norske jernbanen, mellom Kristiania og Eidsvoll, som ble åpnet i 1854, Kongsvingerbanen til Sverige, Rørosbanen, mellom Kristiania og Trondheim, som ble åpnet i 1877, Bergensbanen og Hurtigruten er eksempler på kommunikasjonsutbygging i Norge på 1800-tallet. Utbyggingen av nye kommunikasjonsmidler hadde stor betydning for de store endringene i norsk næringsliv fordi de nye fabrikkene var avhengige av å kunne sende ut varer til et stort marked og hadde behov for rask transport av råvarer og mennesker. Det var også nødvendig med kontakt mellom ulike steder ettersom informasjon og beskjeder skulle utveksles.
6. Årsaken til at det ble krise i skipsfarten fra 1880-årene er at dampskipene begynte å fortrenge seilskipene, som hadde vært grunnlaget for gullalderen i norsk skipsfart. Dampskipene var dyre å anskaffe og norske skipsverft manglet kunnskap om hvordan man bygde dem.
7. At bøndene måtte produsere melk, melkeprodukter og kjøtt til byene og mekaniseringen av jordbruket er noen av årsakene til at bøndene måtte legge om fra et jordbruk basert på selvforsyning til et jordbruk basert på salg.
8. Levekårene i den nye middelklassen og arbeiderklassen kjennetegnes av elendige boforhold, spesielt for arbeiderklassen, fordi husbyggingen ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Men framveksten av den nye middelklassen ga nye muligheter for kvinner fordi behovet for funksjonærer i offentlig og privat virksomhet ble større og fordi landet trengte lærere.
9. Årsakene til at så mange nordmenn dro til Amerika er at USA tilbød religionsfrihet og fordi USA hadde behov for arbeidskraft både i industrien og for å dyrke jorda. The Homestead Act ga alle amerikanske borgere eller folk som hadde søkt om statsborgerskap, på visse betingelser, rett til å få over 600 mål jord gratis. Folk dro også fordi det ble trangt om plassen i Norge etter kraftig befolkningsvekst.

Kapittel 10: Den industrielle revolusjonen

1. Begrepet industriell revolusjon innebærer en omveltning i produksjonsmetodene fra håndkraft til maskinkraft.
2. Spinnemaskin, dampmaskin og jernbane er maskiner som ble viktige i den tidlige industrialiseringen.
3. Grunnene til at industrialiseringen startet i Storbritannia er at landet hadde nok kull og jern. Dessuten førte sterk befolkningsvekst både til tilgang på arbeidskraft som kunne sysselsettes i industrien og stigende etterspørsel på hjemmemarkedet. Mer effektivt jordbruk førte også til at man kunne fø flere industriarbeidere i byene samtidig som mange av småbøndene ble presset ut av landsbygda og måtte ta annet arbeid.
4. At britene gikk over fra en merkantilistisk handelspolitikk til å satse på frihandel innebærer at staten sluttet å gå aktivt inn for å beskytte landets egen produksjon og handel ved høy toll og restriksjoner. I stedet satset man på at handelen ikke skulle hindres av inn- og utførselsforbud eller høye tollavgifter.
5. Trekanthandelen knyttet den britiske industrialiseringen til slaveriet i andre deler av verden. Overskuddet fra handelen og slaveriet skapte store rikdommer som britene i høy grad investerte i maskiner og fabrikker. Slavene produserte også bomullen tekstilindustrien trengte for å framstille sine varer. Samtidig ble store deler av tekstilproduktene omsatt i Afrika og på slaveplantasjene fordi bomull egnet seg godt i det fuktige og varme klimaet.
6. Stålproduksjonsteknologi, kjemisk industri, som gjorde det mulig å produsere kunstige fargestoffer, maling og syntetiske produkter, og elektrisitet er eksempler på ny teknologi som ble tatt i bruk de siste tiårene av 1800-tallet.
7. At Tyskland fikk en så sterk industrivekst etter 1870 kan forklares både med at de kunne bygge på erfaringer fra Storbritannia og at de satset stort på ny teknologi og etablerte en rekke høyskoler som samarbeidet med industrien om forskningen for å utvikle ny, avansert teknologi.
8. At Storbritannias nordamerikanske kolonier løsrev seg fra kolonimakten og dannet en selvstendig stat som kunne bestemme over sin egen skjebne, enorm befolkningsvekst som en følge av innvandring og at USA etter borgerkrigen ble bevart som en samlet stat og en stabil økonomisk enhet, er forutsetninger som ligger bak den sterke industriveksten i USA mot slutten av 1800-tallet.
9. En kapitalistisk økonomi kjennetegnes av at kapital stadig investeres i ny virksomhet i stedet for å gå til eget forbruk.
10. Verden ble knyttet tettere sammen i tidsrommet 1750-1914 ved at industrilandene eksporterte industrivarer og hentet råvarer fra hele verden. Økonomien ble en verdensøkonomi. Befolkningsvekst førte også til store flyttestrømmer.
11. Flyttestrømmene på 1800-tallet gikk i høy grad fra europeiske land til Nord-Amerika, men også i resten av verden, for eksempel i Asia var det mange som flyttet for å skaffe seg arbeid. Det var også store flyttestrømmer innenlands i europeiske land. Flyttestrømmen gikk fra landsbygda til byene der det var stor etterspørsel etter arbeidskraft som en følge av industrialiseringen.
12. At industrisamfunnet ble et klassesamfunn innebærer samfunnet ble inndelt i ulike sosiale lag. 1800-tallets klassesamfunn kan deles inn i arbeiderklassen, eller proletariatet, som var underklassen i industrisamfunnet, den lave middelklassen, som var funksjonærer i offentlig eller privat virksomhet, den øvremiddelklassen, som var leger, advokater og ingeniører, og borgerskapet, som var nærings- og handelsdrivende.

Kapittel 9: Norge fra nedgang til vekst

1. Kirkeloven til Kristian 3. og det at han arresterte biskopene og beslagla kirkegodset markerte innføringen av reformasjonen i Danmark-Norge.
2. Olav Engelbrektsson var erkebiskop i Norge. Han gjorde motstand mot reformasjonen og søkte hjelp hos den tyske keiseren Karl 5. for å kunne forsvare den katolske kirken og norsk selvstendighet. Målet var å få en egen norsk konge og bryte med unionen. Men på grunn av liten støtte blant bøndene og mangel på militær hjelp fra Karl 5. måtte han rømme landet.
3. Reformasjonen svekket norsk språk og litteratur. Ettersom dansk er så likt norsk ble det brukt i forkynnelsen. Kirkens øverste ledere fremmet i stor grad dansk språk og kultur i Norge.
4. a) Sammenhengen mellom krigene på 1600-tallet og innføringen av eneveldet i Danmark-Norge er at krigene ført til enorm statsgjeld, noe som gjorde at skattene måtte økes. Kongen ønsket stendenes samtykke til dette. På stenderforsamlingen vakte adelen de andre stendenes raseri da den ikke ville gi slipp på sin skattefrihet. Borgerne og geistligheten bestemte seg da for å tilby kongen arverett til tronen slik at adelen i riksrådet, som tidligere hadde valgt konge, forsvant. Dette førte til innføringen av en ny statsform, nemlig eneveldet.
b) Av geografiske forordninger mellom Danmark, Norge og Sverige førte krigene til at Danmark-Norge tapte Skåne, hele vestkysten fra Skåne til Østfold, Jemtland og Herjedalen til Sverige.
5. I perioden 1400-1750 sank folketallet i Norge fram til ca. 1500 før det begynte å stige.
6. Tida omkring 1750 var et vendepunkt i samisk historie fordi samene fra da av måtte avfinne seg med at landområdene deres ble gjennomskåret av statlige grenser, og at råderetten over ressursene ble begrenset av ulike staters rettssystemer.
7. Mange bønder gikk over fra korndyrking til fedrift på grunn av at pestepidemiene førte til mangel på arbeidskraft. Fedrift krevde ikke så mange hender i arbeid, i tillegg til at ødegårdene kunne bli brukt til beiteområder.
8. En husmann var en landarbeider som av bønder fikk leie en plass med hus og et lite stykke jord, eller kanskje bare en hustomt. Husleia ble betalt med pliktarbeid på gården, med penger eller en kombinasjon av de to. Grunnen til at denne gruppen vokste så kraftig på 1700-tallet er stor befolkningsvekst på landsbygda og at det ikke var nok jord til alle.
9. Med fiskebonde mener man en som dyrker jorda, har buskap og deltar i fiske i visse deler av året.
10. En husstand er en gruppe mennesker, eller familie som tilhører samme husholdning. Grunnen til at husstanden var så viktig i det gamle samfunnet er at den var samfunnets minste byggekloss og fungerte som produksjonsenhet og formet miljøet der barn ble oppfostret i. I husstanden ble også gamle og syke tatt vare på.
11. Bergverksindustrien og sagbruket er nye næringer som oppsto på 1600-tallet.
12. Med ladested mener man mindre byer ved siden av kjøpstedene. Enkelte av disse fikk etterhvert rett til å drive noe handel. Med kjøpstad mener man byer med spesielle handelsrettigheter.

Kapittel 8: Oppdagelser, kolonier og slavehandel

1. Grunnen til at det var så viktig å finne sjøveien til India var at en slik direkte sjøvei ville gi økonomiske gevinster og uavhengighet av arabiske kjøpmenn som tidligere hadde kontrollert mesteparten av handelen. Grunnen til at Portugal og Spania var de første som kastet seg inn i dette kappløpet er at konkurransen mellom italienske handelsbyer, Portugal og Spania var blitt hardere. Portugal hadde fordel av sin geografiske beliggenhet, mens Spania kastet seg inn i kappløpet fordi det spanske kongeparet var i pengeknipe fordi det var så dyrt å føre kriger, samtidig som de var opptatt av å omvende verden til kristendommen.
2. Kristoffer Columbus ga den amerikanske urbefolkningen navnet indianere fordi han trodde han var kommet til India. Dermed ga han befolkningen navn etter stedet han trodde han var på.
3. Grunnen til at spanierne klarte å erobre de store rikene i Latin-Amerika på så kort tid er at de hadde våpen og dyr som var ukjente for indianerne, samtidig som europeerne brakte med seg sykdommer som drepte flere millioner mennesker.
4. Gull, sølv, sukker (opprinnelig fra Asia), mais, kaffe, bomull (opprinnelig fra Asia), kakao, potet, skvåsj, avokado, paprika, tomat og Ananas er metaller og landbruksvarer kolonimaktene hentet fra Latin-Amerika.
5. De viktigste kjennetegnene ved de latinamerikanske kolonisamfunnene er at det var et samfunn med mange forskjellige folkegrupper, religioner, kulturer og klasser. Øverst sto dem som var sendt ut av den spanske staten og kirken for å styre koloniene, deretter kreoler, det vil si hvite av spansk ætt født og hjemmehørende i koloniene, mestiser, deretter folk som var av blandet indiansk og spansk herkomst, deretter den indianske urbefolkningen og aller sist afrikanske slaver.
6. De fleste slavene som ble hentet fra Afrika havnet i Karibia. Dette har gjort at det i disse landene er en svært høy andel personer med vest-afrikansk opprinnelse og lav andel urbefolkning.
7. Måten koloniseringen av Nord-Amerika skiller seg fra koloniseringen av områdene lenger sør er at det ikke var organisert erobring med militære styrker, men en gradvis etablering av nybyggerkolonier. De tvang som regel ikke urbefolkningen til å arbeide for seg, men de fleste ble fordrevet eller utryddet.
8. Slavehandelen gjorde at befolkningen i Afrika sank betraktelig og at forskjellene mellom rik og fattig ble større.
9. Den atlantiske trekanthandelen gikk ut på at europeiske plantasjeeiere hentet afrikanske slaver til Nord- og Sør-Amerika for å dyrke sukkerrør, sukkeret ble fraktet til Europa, mens tøystoffer, kniver, jernredskaper og brennevin ble solgt av europeiske kjøpmenn i afrikanske havner. Asia ble også knyttet til dette blant annet ved at britiske skip hentet bomullstekstiler i Asia for videre salg i Afrika.
10. Den første jordomseilingen fant sted i 1519. Den førte med seg kunnskap om at det lot seg gjøre å seile rundt hele kloden og det ble mulig å tegne et verdenskart som viste nesten alle deler av verden.

Kapittel 7: Det nye Europa tar form

1. Grunnen til at handelen mellom europeiske land økte på 1400-tallet er at det var få og dårlige veier. Derfor ble mesteparten av handelsvarene fraktet med båter på store elver og langs kysten. Den økende skipstrafikken gjorde at områdene ved Middelhavet, Atlanterhavet, og Østersjøen ble bundet tettere sammen, slik at stadig større deler av Europa ble tilknyttet et sammenhengende marked.
2. Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London.
3. Ordet renessanse betyr gjenfødelse eller oppvåkning og viser til en fornyet interesse for alt som hørte til den greske og romerske antikken.
4. Det heliosentriske verdensbildet sier at jorda og de andre planetene går i bane rundt sola. Dette utfordret kirken fordi deres lære var det geosentriske verdensbildet, som har jorda i sentrum. Tanken på at menneskene, Guds ypperste skaperverk, ikke var i sentrum av universet utfordret kirken.
5. De viktigste grunnene til at Martin Luther brøt med pavekirken er at han mente at man kun kunne redde seg fra evig fortapelse ved å tro fullt og fast på Gud og at han var mot kirkens salg av avlatsbrev.
6. Det at det ble opprettet statskirker i de protestantiske landene vil si at kirken ble en del av staten slik at statsoverhodet, det vil si kongen, keiseren, fyrsten eller lignende, også var kirkens øverste leder.
7. Hegemoni betyr herredømme, mens maktbalanse betyr at det er likevekt i styrkeforholdet mellom ulike makter.
8. Den spanske arvefølgekrigen og sjuårskrigen markerte vendepunkter for Storbritannia fordi krigene gjorde dem til verdens ledende sjø- og kolonimakt.
9. Det Osmanske rike nådde sin største utstrekning på 1500-tallet. Da omfattet riket store områder i Asia, Europa og Nord-Afrika.
10. Grunnen til at Russland kunne fremstå som sentrum for den gresk-ortodokse kirken fra midten av 1400-tallet er at det Bysantinske riket brøt sammen etter at Osmanske styrker hadde inntatt Konstantinopel.
11. Enevelde er en styreform der all makt er samlet hos en person.
12. Med en moderne stat mener man en stat der all makt ligger hos staten og kun staten kan holde hær, politi, domstoler og fengselsvesen
13. Skatter, toll, utdeling av monopol og støtte til borgere som ville starte nye bedrifter er virkemidler som ble brukt i merkantilistisk økonomisk politikk.
14. Opplysningstida karakteriseres av en ny kritisk mentalitet der man krevde at herskerne måtte sørge for opplysning framgang for folket. Opplysningsfilosofene mente at fornuften, ikke religionen, måtte være rettesnor i alle tilværelsens forhold.
15. For de eneveldige statene betydde opplysningstida at herskerne ble opptatt av å støtte framgang på det vitenskapelige og teknologiske området, forbedre kommunikasjon og administrasjon og gi rom for en friere offentlig debatt ved å tillate en viss trykkefrihet. Rettsikkerheten ble også forbedret. I det opplyste eneveldet ønsket enkelte konger heller å framstå som framskrittets tilhengere enn som herskere innsatt av Gud.
16. Parlamentet seiret over kongemakten i maktkampen fordi kongen hadde prøvd å overkjøre de ledende samfunnsgruppene i et trosspørsmål.
17. Stemmerett for enkelte samfunnsgrupper og pressefrihet er rettigheter Englands borgere fikk i Bill of Rights (1689).

Kapittel 6: Vikingtid og middelalder i Norge

1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Den første fasen kjennetegnes av at mindre grupper utforsket kystene i Europa og foretok strandhugg, det vil si spredte angrep med raske overfall før de forsvant igjen. Den andre fasen kjennetegnes av at større, organiserte vikinghærer erobret land. Den tredje fasen kjennetegnes av at vikingene begynte å bosette seg i fast erobrede områder. Den fjerde fasen kjennetegnes av nordiske konger selv ledet vikingtoktene for å erobre land og kreve tronen, ikke for å plyndre.
2. Med indre ekspansjon mener man at det stadig ble ryddet nye gårder på grunn av økning i folketallet, slik at det ble trangt om plassen. Med ytre ekspansjon mener man at riket ble større på grunn av erobring av land.
3. Økende folketall, jordmangel, utviklingen av vikingskipet, og den krigerske mentaliteten den norrøne mytologien ga, er noen av årsakene til at vikingene dro ut.
4. I begrepet rikssamling legger vi at store deler av landet ble samlet under én konge.
5. Grunnen til at Olav den hellige blir regnet som den fremste kristningskongen er først og fremst fordi hans død skapte historier som overbeviste stadig fler om hans guddommelighet.
6. For folk flest betydde det at Norge ble kristnet at det religiøse livet ble helt forandret, at de måtte overholde kirkens bestemmelser om faste, at barn måtte døpes, at folk ikke skulle arbeide på søndager, og at kirken anbefalte bønder til å frigi sine treller.
7. De viktigste årsakene til borgerkrigene på 1100-tallet var at det var få faste regler for hvem som skulle bli konge og at det var færre muligheter til å vinne rikdom og gull utenlands.
8. Kroningen i 1163 var en viktig begivenhet fordi det var starten på en ny tronfølgerlov som fastsatte enekongedømme: Eldste kongesønn fikk fortrinnsrett til tronen gjennom arv og kunne ikke regjere sammen med andre.
9. Grunnen til at uttrykket storhetstid blir brukt om Norge på 1200-tallet er at Norge sto som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtida, og som mange så tilbake på med beundring i ettertid.
10. Bondesamfunnet var en viktig forutsetning for en sterk stat fordi de bidro til militærmakten ved å utgjøre leidangsflåten og ikke minst ved at de gjennom skatter og avgifter la det økonomiske grunnlaget for storhetstida.
11. At kirken hadde makt over folks dagligliv ved å ha en rekke regler, at de kunne dømme i saker som angikk kirkens lære, at de hadde en sterk organisasjon og stor økonomisk makt blant annet som en følge av kirkeskatten, tiende, lå til grunn for kirkens maktposisjon.
12. Med at det norske samfunnet ikke var føydalt, men hadde føydale trekk mener man at det norske samfunnet og føydalsamfunnet hadde likhetstrekk som at hirden la ned troskapsed til kongen og fikk tildelt jordegods. Likevel skilte det norske samfunnet og føydalsamfunnet seg fra hverandre blant annet ved at hæren ikke var en adelshær av ryttere, at bøndene i Norge var frie og at godseierne ikke kunne dømme sine bønder.
13. Handel, og at kongemakt og kirke sentraliserte seg er forhold som førte til bydannelser i Norge.
14. Grunnen til at vi kan vite noe om hvor mange som døde under svartedauden er at man vet omtrent hvor stor andel av gårdene ble liggende øde.
15. Kalmarunionen var en union mellom Norge, Sverige og Danmark.

Kapittel 5: Asia og Midtøsten i middelalderen

1.      Det første kinesiske keiserdømmet ble opprettet i år 221 f.Kr.

2.      De viktigste grunnene til at Kina var et samlet rike mesteparten av den perioden som dekkes i dette kapitlet er at de hadde en sterk sentralmakt med en stor hær. De fikk en sterk sentralmakt ved at de som ledet landet fikk sine stillinger på grunn av dyktighet, kunnskap og eksamener og ikke ved arv.

3.      Kina klarte å produsere nok mat til en voksende befolkning blant annet ved å utvikle nye rissorter som klarte seg bedre i tørke og modnet fortere slik at det kunne høstes to avlinger i året. Staten ga også støtte for å gjøre det lettere for småbønder å kjøpe såkorn og jernploger.

4.       Silke, porselen og te er noen av de viktigste handelsvarene som kineserne eksporterte til andre land.

5.      Hensiktene med de kinesiske flåteferdene var å vise at ingen kunne måle seg med Kina i makt og storhet. Flåteferdene gikk til steder som Vietnam, Thailand, Indonesia, Sri Lanka, India, Kenya, Tanzania og havner ved Middelhavet.

6.      Grunnen til at den kinesiske keiseren ga ordre om å stanse flåteferdene i 1430-årene er at mange ved hoffet mente at det var viktigere å bruke penger og arbeidskraft på å styrke jordbruket, som både sørget for mat og skatteinntekter til staten. Dessuten mente de at det var viktigere å forberede seg på angrep fra sentralasiatiske rytterfolk som mongolene.

7.      Hele Sentral-Asia, det nordlige Kina, store deler av India, Tibet, Afghanistan, Tyrkia, store deler av Russland, Ungarn, Polen og deler av Østerrike ble underlagt mongolenes herredømme.

8.      At islam er en monoteistisk religion innebærer at de kun tror på én gud.

9.      Muhammads ferd fra Mekka til Medina markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen.

10.  At Muhammad skapte et arabisk felleskap både ved å bruke religiøs omvendelse og militære erobringer, at felles ritualer og bønner skapte samhold, det at mange arabere avga et hellig løfte om å kjempe for at alle mennesker skal underkaste seg Allah, tanken på rikdommer og jordeiendommer i krigsutbytte, og det at misnøye med tunge skatter gjorde at folk mange steder ønsket nye herskere velkommen er noen av årsakene til at islam så raskt ble spredt til så store deler av verden.

11.  En kalif er den øverste den øverste islamske lederen. Kalif betyr etterfølger eller stedfortreder. Den varige konsekvensen av striden om hvem som kunne velges til kalif er det endelige bruddet mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene.

12.  Betydningen islam hadde for de vitenskapelige framstegene under Abbasid-kalifatet er at religionen skapte møteplasser, som Bagdad og Kairo, der folk fra mage kulturer møttes og utvekslet kunnskap.

13.  De viktigste grunnene til at det islamske storriket gikk under på 1200-tallet er at det ble vanskelig å styre et så mangfoldig og vidstrakt rike, misnøye med skatter, opprør, angrep fra tyrkiske inntrengere, europeiske korstog og rytterfolk fra Mongolia.

14.  Det Indiahavet var velegnet for sjøtransport, arabisk språk og samme standard for mål, vekt og mynt bidro til å fremme handelen rundt Indiahavet.

Kapittel 4: Middelalderen i Europa

1. Med leilending mener man en som leier jord fra en godseier, med hoveri mener man pliktarbeid på godseiernes marker, mens man med stavnsbånd mener forbudet bøndene hadde mot å forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse.
2. Kongens overhøyhet over de lokale jordeierne, og jordeiernes kontroll over bøndene utgjorde kjernen i føydalsamfunnet.
3. Den gresk-ortodokse kirken var annerledes organisert enn den romersk-katolske på den måten at patriarken i den gresk-ortodokse kirken var underlagt keiseren, mens paven i den romersk-katolske kirken spilte en selvstendig politisk rolle.
4. Grunnen til at det bysantinske riket ble svekket fra 1000-tallet var at de hele tiden måtte sloss mot muslimene i Lilleasia, slaverne på Balkan, mot germanske kongedømmet og pavedømmet i Italia, for å bevare stillingen. Det at den bysantinske keiseren måtte flytte østover til Nikea etter at korsfarerne okkuperte Konstantinopel fra 1204-1261, svekket riket varig.
5. Grunnen til at biskopen i Roma ble pave var at han mente at han var apostelen Peters etterfølger, ettersom Peter hadde vært byens første biskop. Biskopen gjorde derfor krav på å ha en særstilling, og gradvis ble han i Vest-Europa anerkjent som kirkens øverste leder. Roma-biskopen begynte å kalle seg pave, fra latinsk “papa”, som betyr far.
6. Grunnen til frankerne har fått en spesiell plass i middelalderen er at de erobret et enormt rike, som senere ble delt og la grunnlaget for landene Tyskland og Frankrike.
7. Investiturstriden handlet om hvem av keiseren og paven som hadde rett til å utnevne biskoper.
8. Hundreårskrigen bidro til å styrke statsmakten i Frankrike og England både fordi bruken av fotsoldater svekket krigeradelens makt, fordi den statlige sentraladministrasjonen ble bygd videre fir å kunne kreve inn skatter og føre krig, og fordi krigen skapte økte patriotisk stemninger.
9. Bakgrunnen for korstogene til Midtøsten var å befri byen fra muslimene slik at man beskyttet den og pilegrimene som reiste dit. Korstogenes virkning for Vest-Europa var at mange europeere fikk møte en verden som lå langt framme innenfor filosofi, vitenskap og teknologi, som vanningssystemer, vindmøller, papirproduksjon, og økt kjennskap til bomull og matvarer som sukker og pasta. Samlingen mot en felles fiende bidro også til at flere fikk styrket sin identitet som kristne europeere, noe som styrket pavekirken.
10. Svartedauen har blitt omtalt som “en katastrofal velgjører” er at den skapte rikelig med jord i forhold til folketallet og mangel på arbeidskraft, noe som svekket godseiernes posisjon og gjorde det vanskeligere å presse vanlige bønder til å gi fra seg store deler av avlingen. Dette førte til bedre leveforhold for vanlige folk. Dessuten førte mangelen på arbeidskraft til at det ble lønnsomt å satse på teknologiske nyvinninger som vannmøller, vindmøller og vannpumper og seilbåter tok mer over for båter med hundrevis av roere.

Kapittel 3: Norsk forhistorie

1. Det ble mulig for mennesker å bo i Norge rundt år 9000 f.Kr.
2. De første menneskene i Norge levde av sanking, fiske og fangst og var nomader. De levde i enkle boliger som skinntelt, torvhytter, eller under hellere, det vil si klippeframspringsom ga ly for regn og vind. Ettersom menneskene var jeger og sankere trengte de store områder for å klare seg og siden menneskene stadig var på vandring kunne ingen eie mer enn de kunne bære med seg. Derfor var det lite rom for sosiallagdeling.
3. De første sporene av jordbruk i Norge stammer fra ca. år 4000 f.Kr.
4. Bronsen praktiske nytte var at man kunne lage mer effektive redskaper som førte til økt spesialisering i jordbrukssamfunnet.
5. Et langhus er en større hustype som man i Norge begynte å bygge rundt 1500 år f.Kr. Husene kunne være opptil 25 meter lange og 8 meter brede og hadde stråtak og vegger av leirklint flettverk. I langhusene bodde det både mennesker og dyr, i hver sin ende.
6. Fordeler med jern i forhold til bronse er at jernmalm var lett å finne i norsk natur og kunne dermed i prinsippet utvinnes av alle som mestret teknikken. I tillegg var jernredskaper mer effektive enn bronseredskaper.
7. Grunnen til at tilgangen på jern kunne føre til befolkningsøkning er at tilgangen på jernredskaper jorde arbeidet på åkrene lettere og bidro til at avlingene økte. Dermed kunne jordbruket drives mer intensivt og gi livsgrunnlag for flere mennesker. I tillegg gjorde jernøkser det enklere å rydde unna skogen.
8. Gravhauger for mektige høvdinger er vitnesbyrd på økt sosial lagdeling i jernalderen.
9. Konsekvenser av nordmennenes kontakt med romerne var for eksempel mange nye varer, som våpen, vin og glass og at nordiske soldater som gjorde tjeneste i romerhæren fikk verdifull trening og kunnskap om krigføring og organisering. Dette førte til økt militarisering av samfunnet. Kontakten med romerne førte også til at romerske mål- og vektsystemer ble tatt i bruk, og den omfattende handelen kan ha ført til at nordboerne utviklet sitt eget skriftspråk etter romersk mønster, nemlig runealfabetet.

Kapittel 2: Den greske og romerske antikken

1. En bystat er en liten stat som består av en by, gjerne slått sammen av noen landsbyer.
2. Borgerne, som stort sett var jordeiende bønder, hadde innflytelse i den greske bystaten. Kvinner og sønner som ikke var gamle nok til å delta i krig kunne ikke være borgere. Innflyttere hadde heller ingen politiske rettigheter. Likevel hadde både borgere og innflyttere rett til å eie slaver. Slavene utgjorde en betydelig del av befolkningen i bystatene og var i utgangspunktet uten rettigheter i det hele tatt.
3. Et aristokrati er et elitestyrt samfunn (aristos = best, kratos = makt), mens et demokrati er et folkestyrt samfunn (demos = folk, kratos = makt).
4. Athen var en frivillig sammenslutning av et stort område. I Athen innførte man demokrati og utvidet man borgerrettighetene. Sparta derimot var et erobringsrike. I Sparta innførte man militær kontroll for å hindre opprør og man fortsatte å være styrt av et lite antall innflytelsesrike borgere.
5. Sokrates, Platon og Aristoteles hadde det til felles at de var greske filosofer.
6. Den hellenistiske kulturen ble kjennetegnet av at alle de nye, utviklet en fellesgresk kultur som var en sammensmeltning av orientalske og greske elementer. Den greske kulturen var dominerende og gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Den hellenistiske kulturen oppsto ved at Kong Filip av Makedonia benyttet kaoset i hellas til å ta makta over hele den greske halvøya. Han ble drept kort tid etterpå. Sønnen Aleksander samlet både grekere og makedonere til å angripe perserne. I løpet av en tiårsperiode la de hele perserriket under seg og da Aleksander den store døde strakk riket seg fra Indus i dagens Pakistan til Egypt. Aleksander den store hadde ingen klar etterfølger riket ble derfor delt i tre deler – Egypt, Syria, og Makedonia – under ledelse av makedonske generaler som etablerte seg som selvstendige konger. I disse rikene utviklet oppsto den hellenistiske kulturen.
7. Patrisierne, elitestanden, hadde størst makt i den romerske republikken.
8. En virkning av den romerske ekspansjonen er at riket ble så stort, med så mange store hærer langt borte fra Roma, at enkeltpersoner kunne bruke hæren mot Roma og tvinge fram egne krav. En annen virkning er at erobringene brakte med seg store rikdommer som førte til at soldatene kunne investere i jord. Stor tilstrømning av krigsfanger som ble solgt som slaver er også en virkning. Store sosiale forskjeller i Romerriket kom også med erobringene.
9. Patron-vesenet hadde den funksjon at mektige borgere kunne knytte til seg andre familier eller enkeltpersoner som klienter ved å hjelpe dem på forskjellig vis. Klientene på sin side forpliktet seg til å støtte hjelperen sin når han hadde behov for det, for eksempel ved valg. I et samfunn uten velferdsordninger fungerte familiebåndene og båndene mellom patron og klient som et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.
10. Romernes taktikk for å beholde kontrollen i det store riket var å vekselvis true og lokke med nye rettigheter slik at de kunne spille de forskjellige folkene ut mot hverandre. Denne splitt og hersk-taktikken fungerte godt.
11. Årsaken til at romerne ikke utviklet arbeidsbesparende maskiner kan være at romerne hadde god tilgang på slaver som kunne utføre det tunge jordbruksarbeidet for dem.
12. Kristendommen oppsto i det som er dagens Israel. Etter hvert ble den oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet fordi den fikk tilhengere også utenfor jødiske miljøer samtidig som de kristne ikke ville delta i felles romerske ritualer for de romerske gudene på grunn av budet om at “Du skal ikke ha andre guder enn meg”.
13. Av årsakene til Romerrikets fall skiller man mellom ytre og indre årsaker. De ytre årsakene var i hovedsak press fra andre folk og riker. De indre årsakene var blant annet misnøye med skattene og matmangel på grunn av klimaforverring og utarming av jorda.

Kapittel 1: Fra de første mennesker til de første sivilisasjoner

1. Språk, abstrakt tenkning, selvbevissthet og evne til problemløsing er særtrekk som er typiske for mennesker som biologisk art.
2. Evolusjonslæren går ut på at skapninger har utviklet seg over lang tid gjennom naturlig utvelgelse, det vil si at de skapningene som er best tilpasset miljøet vil overleve å føre sine gener videre.
3. Det er 70 000 år siden de første moderne menneskene vandret ut av Afrika.
4. Et jeger- og sankersamfunn kjennetegnes av at menneskene jaktet, fisket, samlet bær, nøtter, frø og spiselige planter. De var nomader og flyttet seg rundt etter hvordan dyr, fugler og fisker forflyttet seg, hvilke planter som var spiselige og hvordan været endret seg. Samfunnene kjennetegnes også av at de ikke hadde så mange barn, ettersom de var vanskelig å bære med seg mer enn et lite barn om gangen. I jeger- og sankersamfunnene var det vanlig å dele på maten, og ettersom det ikke var så lett å frakte med seg eiendeler, var det bare små sosiale forskjeller mellom folk.
5. Det første åkerbruket oppsto i det området som er kalt “Den fruktbare halvmåne” i Midtøsten.
6. Menneskene begynte å temme ville dyr fordi mange dyr var mer verdt levende enn døde, ettersom de kunne gi både melk og ull. Noen arter var også nyttige som trekkdyr eller til vakt- og jaktformål. Flere dyr ga også bedre tilgang på naturgjødsel og det var en fordel at husdyrene spiste mest gress og andre planter som menneskene ikke selv utnyttet til mat.
7. Fordelene med jordbruk i forhold til jakt og sanking var at man kunne produsere mer mat og med mer mat kunne holde liv i flere mennesker. Menneskene trengte heller ikke lenger å flytte, men kunne bli bofaste. Ulempene var derimot at folk var blitt så avhengige av noen få kornplanter at det var stor risiko for hungersnød i år med tørke, for mye regn, plantesykdommer eller invasjon av gresshopper og andre insekter. Nærheten mellom husdyr og mennesker førte også til nye sykdommer. Skjelettundersøkeleser viser at folk i den første tida etter overgangen til jordbruk både var mindre av vekst, hadde dårligere tenner og levde kortere enn før.
8. Med sivilisasjon mener man mer sammensatte samfunn. De hadde oppnådd en viss grad av spesialisering og en viss størrelse. Det vil si at ikke alle var jordbrukere lenger, men at en del av befolkningen var gått over i andre yrker. De første sivilisasjonene oppsto i Mesopotamia, dagens Irak, for ca. 5500 år siden.
9. De første skriftsystemene var bildeskrift der et tegn som oftest gjenga et ord. Skriftspråket ble brukt til å kommunisere og gjorde det lettere å holde store riker sammen gjennom felles administrasjon. Skriftspråket bidro også til kulturell samhørighet. Skriftspråket fikk også stor betydning for handel, gjennom at avtaler varelister, økonomiske oversikter kunne skrives ned. Menneskene kunne også kontrolleres i større grad gjennom skattelister, regnskap, oversikter over pliktarbeid og krigstjeneste og gjennom lover og religiøse tekster.
10. De viktigste årsakene til statsdannelser i Mesopotamia og Egypt var at menneskene trengte felles regler og normer for å fungere sammen. Med flere mennesker oppsto også behovet for en sentralmakt som organiserte fellesoppgaver.
11. Økologiske forhold og rovdrift på fisk og vilt som førte til uår og hungersnød, og det at byene, med sine rikdommer, var et fristende angrepsmål for nomadegrupper, er forhold som har vært trukket fra, mår sivilisasjoners oppløsning og sammenbrudd skal forklares.