Kapittel 8: Oppdagelser, kolonier og slavehandel

1. Grunnen til at det var så viktig å finne sjøveien til India var at en slik direkte sjøvei ville gi økonomiske gevinster og uavhengighet av arabiske kjøpmenn som tidligere hadde kontrollert mesteparten av handelen. Grunnen til at Portugal og Spania var de første som kastet seg inn i dette kappløpet er at konkurransen mellom italienske handelsbyer, Portugal og Spania var blitt hardere. Portugal hadde fordel av sin geografiske beliggenhet, mens Spania kastet seg inn i kappløpet fordi det spanske kongeparet var i pengeknipe fordi det var så dyrt å føre kriger, samtidig som de var opptatt av å omvende verden til kristendommen.
2. Kristoffer Columbus ga den amerikanske urbefolkningen navnet indianere fordi han trodde han var kommet til India. Dermed ga han befolkningen navn etter stedet han trodde han var på.
3. Grunnen til at spanierne klarte å erobre de store rikene i Latin-Amerika på så kort tid er at de hadde våpen og dyr som var ukjente for indianerne, samtidig som europeerne brakte med seg sykdommer som drepte flere millioner mennesker.
4. Gull, sølv, sukker (opprinnelig fra Asia), mais, kaffe, bomull (opprinnelig fra Asia), kakao, potet, skvåsj, avokado, paprika, tomat og Ananas er metaller og landbruksvarer kolonimaktene hentet fra Latin-Amerika.
5. De viktigste kjennetegnene ved de latinamerikanske kolonisamfunnene er at det var et samfunn med mange forskjellige folkegrupper, religioner, kulturer og klasser. Øverst sto dem som var sendt ut av den spanske staten og kirken for å styre koloniene, deretter kreoler, det vil si hvite av spansk ætt født og hjemmehørende i koloniene, mestiser, deretter folk som var av blandet indiansk og spansk herkomst, deretter den indianske urbefolkningen og aller sist afrikanske slaver.
6. De fleste slavene som ble hentet fra Afrika havnet i Karibia. Dette har gjort at det i disse landene er en svært høy andel personer med vest-afrikansk opprinnelse og lav andel urbefolkning.
7. Måten koloniseringen av Nord-Amerika skiller seg fra koloniseringen av områdene lenger sør er at det ikke var organisert erobring med militære styrker, men en gradvis etablering av nybyggerkolonier. De tvang som regel ikke urbefolkningen til å arbeide for seg, men de fleste ble fordrevet eller utryddet.
8. Slavehandelen gjorde at befolkningen i Afrika sank betraktelig og at forskjellene mellom rik og fattig ble større.
9. Den atlantiske trekanthandelen gikk ut på at europeiske plantasjeeiere hentet afrikanske slaver til Nord- og Sør-Amerika for å dyrke sukkerrør, sukkeret ble fraktet til Europa, mens tøystoffer, kniver, jernredskaper og brennevin ble solgt av europeiske kjøpmenn i afrikanske havner. Asia ble også knyttet til dette blant annet ved at britiske skip hentet bomullstekstiler i Asia for videre salg i Afrika.
10. Den første jordomseilingen fant sted i 1519. Den førte med seg kunnskap om at det lot seg gjøre å seile rundt hele kloden og det ble mulig å tegne et verdenskart som viste nesten alle deler av verden.

Kapittel 7: Det nye Europa tar form

1. Grunnen til at handelen mellom europeiske land økte på 1400-tallet er at det var få og dårlige veier. Derfor ble mesteparten av handelsvarene fraktet med båter på store elver og langs kysten. Den økende skipstrafikken gjorde at områdene ved Middelhavet, Atlanterhavet, og Østersjøen ble bundet tettere sammen, slik at stadig større deler av Europa ble tilknyttet et sammenhengende marked.
2. Hansaforbundet var en sammenslutning av tyske kjøpmenn som opprettet handelskontorer blant annet i Bergen, Novgorod og London.
3. Ordet renessanse betyr gjenfødelse eller oppvåkning og viser til en fornyet interesse for alt som hørte til den greske og romerske antikken.
4. Det heliosentriske verdensbildet sier at jorda og de andre planetene går i bane rundt sola. Dette utfordret kirken fordi deres lære var det geosentriske verdensbildet, som har jorda i sentrum. Tanken på at menneskene, Guds ypperste skaperverk, ikke var i sentrum av universet utfordret kirken.
5. De viktigste grunnene til at Martin Luther brøt med pavekirken er at han mente at man kun kunne redde seg fra evig fortapelse ved å tro fullt og fast på Gud og at han var mot kirkens salg av avlatsbrev.
6. Det at det ble opprettet statskirker i de protestantiske landene vil si at kirken ble en del av staten slik at statsoverhodet, det vil si kongen, keiseren, fyrsten eller lignende, også var kirkens øverste leder.
7. Hegemoni betyr herredømme, mens maktbalanse betyr at det er likevekt i styrkeforholdet mellom ulike makter.
8. Den spanske arvefølgekrigen og sjuårskrigen markerte vendepunkter for Storbritannia fordi krigene gjorde dem til verdens ledende sjø- og kolonimakt.
9. Det Osmanske rike nådde sin største utstrekning på 1500-tallet. Da omfattet riket store områder i Asia, Europa og Nord-Afrika.
10. Grunnen til at Russland kunne fremstå som sentrum for den gresk-ortodokse kirken fra midten av 1400-tallet er at det Bysantinske riket brøt sammen etter at Osmanske styrker hadde inntatt Konstantinopel.
11. Enevelde er en styreform der all makt er samlet hos en person.
12. Med en moderne stat mener man en stat der all makt ligger hos staten og kun staten kan holde hær, politi, domstoler og fengselsvesen
13. Skatter, toll, utdeling av monopol og støtte til borgere som ville starte nye bedrifter er virkemidler som ble brukt i merkantilistisk økonomisk politikk.
14. Opplysningstida karakteriseres av en ny kritisk mentalitet der man krevde at herskerne måtte sørge for opplysning framgang for folket. Opplysningsfilosofene mente at fornuften, ikke religionen, måtte være rettesnor i alle tilværelsens forhold.
15. For de eneveldige statene betydde opplysningstida at herskerne ble opptatt av å støtte framgang på det vitenskapelige og teknologiske området, forbedre kommunikasjon og administrasjon og gi rom for en friere offentlig debatt ved å tillate en viss trykkefrihet. Rettsikkerheten ble også forbedret. I det opplyste eneveldet ønsket enkelte konger heller å framstå som framskrittets tilhengere enn som herskere innsatt av Gud.
16. Parlamentet seiret over kongemakten i maktkampen fordi kongen hadde prøvd å overkjøre de ledende samfunnsgruppene i et trosspørsmål.
17. Stemmerett for enkelte samfunnsgrupper og pressefrihet er rettigheter Englands borgere fikk i Bill of Rights (1689).

Kapittel 6: Vikingtid og middelalder i Norge

1. Vikingferdene kan deles inn i fire faser. Den første fasen kjennetegnes av at mindre grupper utforsket kystene i Europa og foretok strandhugg, det vil si spredte angrep med raske overfall før de forsvant igjen. Den andre fasen kjennetegnes av at større, organiserte vikinghærer erobret land. Den tredje fasen kjennetegnes av at vikingene begynte å bosette seg i fast erobrede områder. Den fjerde fasen kjennetegnes av nordiske konger selv ledet vikingtoktene for å erobre land og kreve tronen, ikke for å plyndre.
2. Med indre ekspansjon mener man at det stadig ble ryddet nye gårder på grunn av økning i folketallet, slik at det ble trangt om plassen. Med ytre ekspansjon mener man at riket ble større på grunn av erobring av land.
3. Økende folketall, jordmangel, utviklingen av vikingskipet, og den krigerske mentaliteten den norrøne mytologien ga, er noen av årsakene til at vikingene dro ut.
4. I begrepet rikssamling legger vi at store deler av landet ble samlet under én konge.
5. Grunnen til at Olav den hellige blir regnet som den fremste kristningskongen er først og fremst fordi hans død skapte historier som overbeviste stadig fler om hans guddommelighet.
6. For folk flest betydde det at Norge ble kristnet at det religiøse livet ble helt forandret, at de måtte overholde kirkens bestemmelser om faste, at barn måtte døpes, at folk ikke skulle arbeide på søndager, og at kirken anbefalte bønder til å frigi sine treller.
7. De viktigste årsakene til borgerkrigene på 1100-tallet var at det var få faste regler for hvem som skulle bli konge og at det var færre muligheter til å vinne rikdom og gull utenlands.
8. Kroningen i 1163 var en viktig begivenhet fordi det var starten på en ny tronfølgerlov som fastsatte enekongedømme: Eldste kongesønn fikk fortrinnsrett til tronen gjennom arv og kunne ikke regjere sammen med andre.
9. Grunnen til at uttrykket storhetstid blir brukt om Norge på 1200-tallet er at Norge sto som et sterkt, enhetlig og selvstendig rike som ble lagt merke til i samtida, og som mange så tilbake på med beundring i ettertid.
10. Bondesamfunnet var en viktig forutsetning for en sterk stat fordi de bidro til militærmakten ved å utgjøre leidangsflåten og ikke minst ved at de gjennom skatter og avgifter la det økonomiske grunnlaget for storhetstida.
11. At kirken hadde makt over folks dagligliv ved å ha en rekke regler, at de kunne dømme i saker som angikk kirkens lære, at de hadde en sterk organisasjon og stor økonomisk makt blant annet som en følge av kirkeskatten, tiende, lå til grunn for kirkens maktposisjon.
12. Med at det norske samfunnet ikke var føydalt, men hadde føydale trekk mener man at det norske samfunnet og føydalsamfunnet hadde likhetstrekk som at hirden la ned troskapsed til kongen og fikk tildelt jordegods. Likevel skilte det norske samfunnet og føydalsamfunnet seg fra hverandre blant annet ved at hæren ikke var en adelshær av ryttere, at bøndene i Norge var frie og at godseierne ikke kunne dømme sine bønder.
13. Handel, og at kongemakt og kirke sentraliserte seg er forhold som førte til bydannelser i Norge.
14. Grunnen til at vi kan vite noe om hvor mange som døde under svartedauden er at man vet omtrent hvor stor andel av gårdene ble liggende øde.
15. Kalmarunionen var en union mellom Norge, Sverige og Danmark.

Kapittel 5: Asia og Midtøsten i middelalderen

1.      Det første kinesiske keiserdømmet ble opprettet i år 221 f.Kr.

2.      De viktigste grunnene til at Kina var et samlet rike mesteparten av den perioden som dekkes i dette kapitlet er at de hadde en sterk sentralmakt med en stor hær. De fikk en sterk sentralmakt ved at de som ledet landet fikk sine stillinger på grunn av dyktighet, kunnskap og eksamener og ikke ved arv.

3.      Kina klarte å produsere nok mat til en voksende befolkning blant annet ved å utvikle nye rissorter som klarte seg bedre i tørke og modnet fortere slik at det kunne høstes to avlinger i året. Staten ga også støtte for å gjøre det lettere for småbønder å kjøpe såkorn og jernploger.

4.       Silke, porselen og te er noen av de viktigste handelsvarene som kineserne eksporterte til andre land.

5.      Hensiktene med de kinesiske flåteferdene var å vise at ingen kunne måle seg med Kina i makt og storhet. Flåteferdene gikk til steder som Vietnam, Thailand, Indonesia, Sri Lanka, India, Kenya, Tanzania og havner ved Middelhavet.

6.      Grunnen til at den kinesiske keiseren ga ordre om å stanse flåteferdene i 1430-årene er at mange ved hoffet mente at det var viktigere å bruke penger og arbeidskraft på å styrke jordbruket, som både sørget for mat og skatteinntekter til staten. Dessuten mente de at det var viktigere å forberede seg på angrep fra sentralasiatiske rytterfolk som mongolene.

7.      Hele Sentral-Asia, det nordlige Kina, store deler av India, Tibet, Afghanistan, Tyrkia, store deler av Russland, Ungarn, Polen og deler av Østerrike ble underlagt mongolenes herredømme.

8.      At islam er en monoteistisk religion innebærer at de kun tror på én gud.

9.      Muhammads ferd fra Mekka til Medina markerer begynnelsen på den islamske tidsregningen.

10.  At Muhammad skapte et arabisk felleskap både ved å bruke religiøs omvendelse og militære erobringer, at felles ritualer og bønner skapte samhold, det at mange arabere avga et hellig løfte om å kjempe for at alle mennesker skal underkaste seg Allah, tanken på rikdommer og jordeiendommer i krigsutbytte, og det at misnøye med tunge skatter gjorde at folk mange steder ønsket nye herskere velkommen er noen av årsakene til at islam så raskt ble spredt til så store deler av verden.

11.  En kalif er den øverste den øverste islamske lederen. Kalif betyr etterfølger eller stedfortreder. Den varige konsekvensen av striden om hvem som kunne velges til kalif er det endelige bruddet mellom sjiamuslimene og sunnimuslimene.

12.  Betydningen islam hadde for de vitenskapelige framstegene under Abbasid-kalifatet er at religionen skapte møteplasser, som Bagdad og Kairo, der folk fra mage kulturer møttes og utvekslet kunnskap.

13.  De viktigste grunnene til at det islamske storriket gikk under på 1200-tallet er at det ble vanskelig å styre et så mangfoldig og vidstrakt rike, misnøye med skatter, opprør, angrep fra tyrkiske inntrengere, europeiske korstog og rytterfolk fra Mongolia.

14.  Det Indiahavet var velegnet for sjøtransport, arabisk språk og samme standard for mål, vekt og mynt bidro til å fremme handelen rundt Indiahavet.

Kapittel 4: Middelalderen i Europa

1. Med leilending mener man en som leier jord fra en godseier, med hoveri mener man pliktarbeid på godseiernes marker, mens man med stavnsbånd mener forbudet bøndene hadde mot å forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse.
2. Kongens overhøyhet over de lokale jordeierne, og jordeiernes kontroll over bøndene utgjorde kjernen i føydalsamfunnet.
3. Den gresk-ortodokse kirken var annerledes organisert enn den romersk-katolske på den måten at patriarken i den gresk-ortodokse kirken var underlagt keiseren, mens paven i den romersk-katolske kirken spilte en selvstendig politisk rolle.
4. Grunnen til at det bysantinske riket ble svekket fra 1000-tallet var at de hele tiden måtte sloss mot muslimene i Lilleasia, slaverne på Balkan, mot germanske kongedømmet og pavedømmet i Italia, for å bevare stillingen. Det at den bysantinske keiseren måtte flytte østover til Nikea etter at korsfarerne okkuperte Konstantinopel fra 1204-1261, svekket riket varig.
5. Grunnen til at biskopen i Roma ble pave var at han mente at han var apostelen Peters etterfølger, ettersom Peter hadde vært byens første biskop. Biskopen gjorde derfor krav på å ha en særstilling, og gradvis ble han i Vest-Europa anerkjent som kirkens øverste leder. Roma-biskopen begynte å kalle seg pave, fra latinsk “papa”, som betyr far.
6. Grunnen til frankerne har fått en spesiell plass i middelalderen er at de erobret et enormt rike, som senere ble delt og la grunnlaget for landene Tyskland og Frankrike.
7. Investiturstriden handlet om hvem av keiseren og paven som hadde rett til å utnevne biskoper.
8. Hundreårskrigen bidro til å styrke statsmakten i Frankrike og England både fordi bruken av fotsoldater svekket krigeradelens makt, fordi den statlige sentraladministrasjonen ble bygd videre fir å kunne kreve inn skatter og føre krig, og fordi krigen skapte økte patriotisk stemninger.
9. Bakgrunnen for korstogene til Midtøsten var å befri byen fra muslimene slik at man beskyttet den og pilegrimene som reiste dit. Korstogenes virkning for Vest-Europa var at mange europeere fikk møte en verden som lå langt framme innenfor filosofi, vitenskap og teknologi, som vanningssystemer, vindmøller, papirproduksjon, og økt kjennskap til bomull og matvarer som sukker og pasta. Samlingen mot en felles fiende bidro også til at flere fikk styrket sin identitet som kristne europeere, noe som styrket pavekirken.
10. Svartedauen har blitt omtalt som “en katastrofal velgjører” er at den skapte rikelig med jord i forhold til folketallet og mangel på arbeidskraft, noe som svekket godseiernes posisjon og gjorde det vanskeligere å presse vanlige bønder til å gi fra seg store deler av avlingen. Dette førte til bedre leveforhold for vanlige folk. Dessuten førte mangelen på arbeidskraft til at det ble lønnsomt å satse på teknologiske nyvinninger som vannmøller, vindmøller og vannpumper og seilbåter tok mer over for båter med hundrevis av roere.

Kapittel 3: Norsk forhistorie

1. Det ble mulig for mennesker å bo i Norge rundt år 9000 f.Kr.
2. De første menneskene i Norge levde av sanking, fiske og fangst og var nomader. De levde i enkle boliger som skinntelt, torvhytter, eller under hellere, det vil si klippeframspringsom ga ly for regn og vind. Ettersom menneskene var jeger og sankere trengte de store områder for å klare seg og siden menneskene stadig var på vandring kunne ingen eie mer enn de kunne bære med seg. Derfor var det lite rom for sosiallagdeling.
3. De første sporene av jordbruk i Norge stammer fra ca. år 4000 f.Kr.
4. Bronsen praktiske nytte var at man kunne lage mer effektive redskaper som førte til økt spesialisering i jordbrukssamfunnet.
5. Et langhus er en større hustype som man i Norge begynte å bygge rundt 1500 år f.Kr. Husene kunne være opptil 25 meter lange og 8 meter brede og hadde stråtak og vegger av leirklint flettverk. I langhusene bodde det både mennesker og dyr, i hver sin ende.
6. Fordeler med jern i forhold til bronse er at jernmalm var lett å finne i norsk natur og kunne dermed i prinsippet utvinnes av alle som mestret teknikken. I tillegg var jernredskaper mer effektive enn bronseredskaper.
7. Grunnen til at tilgangen på jern kunne føre til befolkningsøkning er at tilgangen på jernredskaper jorde arbeidet på åkrene lettere og bidro til at avlingene økte. Dermed kunne jordbruket drives mer intensivt og gi livsgrunnlag for flere mennesker. I tillegg gjorde jernøkser det enklere å rydde unna skogen.
8. Gravhauger for mektige høvdinger er vitnesbyrd på økt sosial lagdeling i jernalderen.
9. Konsekvenser av nordmennenes kontakt med romerne var for eksempel mange nye varer, som våpen, vin og glass og at nordiske soldater som gjorde tjeneste i romerhæren fikk verdifull trening og kunnskap om krigføring og organisering. Dette førte til økt militarisering av samfunnet. Kontakten med romerne førte også til at romerske mål- og vektsystemer ble tatt i bruk, og den omfattende handelen kan ha ført til at nordboerne utviklet sitt eget skriftspråk etter romersk mønster, nemlig runealfabetet.

Kapittel 2: Den greske og romerske antikken

1. En bystat er en liten stat som består av en by, gjerne slått sammen av noen landsbyer.
2. Borgerne, som stort sett var jordeiende bønder, hadde innflytelse i den greske bystaten. Kvinner og sønner som ikke var gamle nok til å delta i krig kunne ikke være borgere. Innflyttere hadde heller ingen politiske rettigheter. Likevel hadde både borgere og innflyttere rett til å eie slaver. Slavene utgjorde en betydelig del av befolkningen i bystatene og var i utgangspunktet uten rettigheter i det hele tatt.
3. Et aristokrati er et elitestyrt samfunn (aristos = best, kratos = makt), mens et demokrati er et folkestyrt samfunn (demos = folk, kratos = makt).
4. Athen var en frivillig sammenslutning av et stort område. I Athen innførte man demokrati og utvidet man borgerrettighetene. Sparta derimot var et erobringsrike. I Sparta innførte man militær kontroll for å hindre opprør og man fortsatte å være styrt av et lite antall innflytelsesrike borgere.
5. Sokrates, Platon og Aristoteles hadde det til felles at de var greske filosofer.
6. Den hellenistiske kulturen ble kjennetegnet av at alle de nye, utviklet en fellesgresk kultur som var en sammensmeltning av orientalske og greske elementer. Den greske kulturen var dominerende og gresk kunst og kultur hadde høy status ved hoffene til de nye kongene. Den hellenistiske kulturen oppsto ved at Kong Filip av Makedonia benyttet kaoset i hellas til å ta makta over hele den greske halvøya. Han ble drept kort tid etterpå. Sønnen Aleksander samlet både grekere og makedonere til å angripe perserne. I løpet av en tiårsperiode la de hele perserriket under seg og da Aleksander den store døde strakk riket seg fra Indus i dagens Pakistan til Egypt. Aleksander den store hadde ingen klar etterfølger riket ble derfor delt i tre deler – Egypt, Syria, og Makedonia – under ledelse av makedonske generaler som etablerte seg som selvstendige konger. I disse rikene utviklet oppsto den hellenistiske kulturen.
7. Patrisierne, elitestanden, hadde størst makt i den romerske republikken.
8. En virkning av den romerske ekspansjonen er at riket ble så stort, med så mange store hærer langt borte fra Roma, at enkeltpersoner kunne bruke hæren mot Roma og tvinge fram egne krav. En annen virkning er at erobringene brakte med seg store rikdommer som førte til at soldatene kunne investere i jord. Stor tilstrømning av krigsfanger som ble solgt som slaver er også en virkning. Store sosiale forskjeller i Romerriket kom også med erobringene.
9. Patron-vesenet hadde den funksjon at mektige borgere kunne knytte til seg andre familier eller enkeltpersoner som klienter ved å hjelpe dem på forskjellig vis. Klientene på sin side forpliktet seg til å støtte hjelperen sin når han hadde behov for det, for eksempel ved valg. I et samfunn uten velferdsordninger fungerte familiebåndene og båndene mellom patron og klient som et sosialt og økonomisk sikkerhetsnett.
10. Romernes taktikk for å beholde kontrollen i det store riket var å vekselvis true og lokke med nye rettigheter slik at de kunne spille de forskjellige folkene ut mot hverandre. Denne splitt og hersk-taktikken fungerte godt.
11. Årsaken til at romerne ikke utviklet arbeidsbesparende maskiner kan være at romerne hadde god tilgang på slaver som kunne utføre det tunge jordbruksarbeidet for dem.
12. Kristendommen oppsto i det som er dagens Israel. Etter hvert ble den oppfattet som en trussel mot det romerske samfunnet fordi den fikk tilhengere også utenfor jødiske miljøer samtidig som de kristne ikke ville delta i felles romerske ritualer for de romerske gudene på grunn av budet om at “Du skal ikke ha andre guder enn meg”.
13. Av årsakene til Romerrikets fall skiller man mellom ytre og indre årsaker. De ytre årsakene var i hovedsak press fra andre folk og riker. De indre årsakene var blant annet misnøye med skattene og matmangel på grunn av klimaforverring og utarming av jorda.